Den nye lærerrollen

–NORGE HAR verdens beste skole, sa daværende undervisningsminister Bjartmar Gjerde i 1975. Påstanden var ikke enkel å dokumentere, men likevel motsa ingen ham. Det var nemlig ikke så enkelt å påvise at påstanden var gal heller. Norge deltok ikke i internasjonale skoleundersøkelser på den tiden.

Det gjør vi i dag. De viser at elevene mangler basisferdigheter. Skolen makter ikke å jevne ut forskjeller. Det er en stor andel svake elever. De flinke er ikke så flinke som de flinke i andre land.

Bildet er blitt mer nyansert etter som testresultatene har kommet litt på avstand. Flere peker på alt disse undersøkelsene ikke klarer å fange opp. Advarslene mot svartmaling er blitt sterkere. Selv de fagfolkene som står bak den norske delen av PISA og PIRLS-undersøkelsene, sier at disse testene kan få for stor premissmakt i norsk skoledebatt.

Pendelutslag.

Dessuten er norske elever selvstendige, kritiske og har selvtillit – det er jo verdier å ta med seg det også. Glansbildet av den store testvinneren Finland har bleknet litt, etterhvert som vi har fått vite mer om svakhetene ved det temmelig elitistiske finske skolesystemet.

Likevel – testresultatene har skapt et uimotståelig pendelutslag i norsk skoledebatt. Hvem spør etter kritisk sans og samfunnsforståelse så lenge norske elevers leseferdigheter er svakest i hele OECD-området, og når vi er på jumboplass i Norden i samtlige basisfag?

«Trivselsskolen», som skulle gjøre elevene til «gagns menneske», var honnørord i venstresidens politiske vokabular for ikke så mange år siden. I dag er det tverrpolitisk samling om Kunnskapsløftet og dets idégrunnlag, og partipolitisk rivalisering om hvordan det best skal realiseres.

Alt dette har vi fått demonstrert med all ønskelig tydelighet denne uken.

Blinkes ut.

Mandag lanserte Kunnskapsdepartementet Gnist, et nasjonalt løft der også LO og NHO er med, for å gi økt status og bedre rekruttering til læreryrket. En stor rekrutteringskampanje og mer kompetente lærere og skoleledere skal gi fremgang for norsk skole.

I forgårs la Arbeiderpartiet frem forslag til nytt partiprogram. Skolen blinkes enda en gang ut som et sterkt satsingsområde. Ap vil sette ressurspersoner fra skole og arbeidsliv inn som mentorer for elever som vurderer å avbryte skolegangen. Det høye frafallet er et av de definerte hovedproblemene i norsk skoleverk. Tre av ti elever avbryter videregående opplæring.

Samme dag parkerte kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det pussige utspillet fra SVs tidligere parlamentariske leder, nå utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, som mente at elever kan nekte å gjøre lekser siden det ikke finnes lovhjemmel for å gi dem det. Men Solhjell vil beholde lekser.

Og i går kom stortingsmeldingen om en ny lærerutdanning, «Læreren – rollen og utdanningen.»

Ond sirkel.

Den kritiske beskrivelsen av norsk skolevirkelighet ser slik ut: Uklarhet om læringsmål, svak kompetanse og liten motivasjon forsterker hverandre gjensidig og har drevet skolen inn i en identitetskrise, en ond sirkel. Sirkelen lar seg ikke bryte med enkeltstående tiltak. Bare en kombinasjon av mange tiltak kan skape en bedre skole- og læringskultur.

Men skal en likevel peke på ett tiltak, ett virkemiddel, er det lærerrollen man må gjøre noe med. Gjennomgangsmelodien i de siste par års skoledebatt har vært at læreren må gjenreises som ressursperson og rollemodell. Samtidig har evalueringsrapporter slaktet den norske lærerutdanningen. Den er for kort, for lite ambisiøs, den krever for lite av studentene. Læreren skal komme til heder og verdighet igjen, men står for dårlig rustet.

Tiden var med andre ord overmoden til å gjøre noe med lærerutdanningen.

Hovedgrepet i meldingen er å gjøre lærerutdanningen mer spesialisert, dele den i to løp: Ett rettet mot 1.–7. trinn og ett mot 5.–10. trinn.

Også dette forslaget er et uttrykk for samling i bånn-mentaliteten som nå preger norsk skoledebatt. Det peker like mye bakover som fremover. Allmennlæreren, ideen om at en lærer skulle være i stand til å undervise i nesten alle fag gjennom ni år på skolen, ble skapt på slutten av 1960-tallet, da folkeskole, framhaldsskole og realskole ble faset ut til fordel for den niårige grunnskolen.

Kravene til lærernes faglige kunnskap ble dermed vannet ut. Nå kommer de inn igjen bakveien, gjennom de økte faglige kravene i utdanningsløpet som rettes mot 5.–10. trinn. –Hvor er det rødgrønne stemplet på denne meldingen? ble Tora Aasland spurt under pressekonferansen i går. –Opposisjonspartiene skal ikke ha noe eierskap til begrepet kunnskap, lød svaret.

Tør ikke.

Ingen stortingspolitiker kommer til å løfte en finger mot forslaget om deling. Derimot blir det kritikk av at Regjeringen ikke straks gjør lærerutdanningen femårig.

Her vil debatten skygge over en grunnleggende enighet. Også Solhjell og Aasland vil gjerne ha et femte år, men de tør ikke. Utdanningsinstitusjonene mangler nødvendig kompetanse, men viktigst: En utvidelse nå ville bety at et helt årskull kommer forsinket ut i skolen.

Det våger de ikke i en situasjon hvor norsk skole trenger 10000 nye lærere de kommende ti årene, og når norsk skole det siste skoleåret ble tilført 8 – åtte – nye lærerårsverk. Dette spriket mellom fremtidens behov og dagens realiteter blir et blylodd i Regjeringens arbeid for faglig opprustning.

Flykter.

Det første mange lærere gjør når de kommer ut i skolen, er å legge på flukt bort fra yrket. Praksissjokket er for stort.

Budskapet fra disse lærerne er at de ønsker å undervise, men at skolehverdagen tvinger dem til å gjøre alt mulig annet. De spises opp av adferdsproblematikk. Annet personell må ta seg av dette.

Dette kravet innfris bare delvis. Riktignok sier meldingen at andre yrkesgrupper må inn i skolen, men hovedgrepet er å møte praksissjokket ved å utvikle selve lærerrollen. Det nye og sterkt utvidede faget pedagogikk og elevkunnskap skal «sette de kommende lærerne i stand til å møte elevenes sosiale problemer og andre forhold som hemmer læring», og det skal «gi kompetanse til å ivareta relasjonelle og sosiale forhold.»

Lærere som slutter, klager over at de var 90 prosent sosiallærere og 10 prosent lærere. Blir de lokket tilbake av slike vyer? Tvilsomt.