BAK TUNGE STEINMURER i Det apostoliske palass i Vatikanet sitter en gammel pave og ruger. Over Kirkens enhet og religiøse dogmer som han er en slik skriftlærd kjenner av? Nei, over kirkens galopperende sex- og overgrepsskandaler.
Presset øker for hver dag som går. Noe må Benedikt XVI si. En ting vet han: Jo lenger tausheten varer, jo vanskeligere blir det å finne en tone og en form på erklæringen som kan hjelpe Kirken ut av uføret den nå graver seg stadig dypere ned i.
Ruller opp.
En av hans nære rådgivere gjorde det mandag klart at paven vil tale med «klar og besluttsom stemme» i det lenge varslede brevet om de irske overgrepsskandalene. Siden den gang er det rullet opp historier om langvarig og alvorlig misbruk i Nederland, Østerrike, Polen, Sveits og, ikke mist, Tyskland.
Uttalelsen må få flere adressater, det er nå praktisk talt utenkelig at den bare kan handle om det som har skjedd i Irland. Den må også relatere seg til pinefulle hendelser i hans hjemland.
Paven lot en anledning gå fra seg da han fredag ga audiens til den tyske erkebiskop Robert Zollitsch, og ble orientert om det som har kommet frem i Tyskland de siste ukene. Over 250 gutter skal ha blitt seksuelt misbrukt av katolske prester og munker i skoler og andre religiøse institusjoner gjennom flere tiår.
Dårlig gehør.
Etter at audiensen var over, sa paven ikke ett ord. Tausheten er allerede blitt kritisert av talsmenn for katolske organisasjoner i Tyskland.
Tidligere samme dag talte paven på en teologikonferanse i Roma. Der gjorde han seg nok en gang til talsmann for at katolske prester må leve i sølibat. Det hellige sølibat er et uttrykk for prestenes fulle hengivenhet overfor Gud og den katolske kirke, fremholdt han.
Det er ingen entydig og rettlinjet sammenheng mellom sølibatkrav og overgrepsskandaler. Også personer som lever i faste parforhold, misbruker barn seksuelt.
Men at det eneste paven har å meddele offentlig akkurat den dagen han orienteres om sexskandalene, er et varmt forsvar for sølibatet?
Timingen kunne vært bedre. Større følsomhet for stemninger i opinionen ville tilsagt en viss forsiktighet med å knytte sølibatet til prestenes «fulle hengivenhet». En ny debatt om sølibatets berettigelse er allerede i gang i katolske miljøer, selv om de befinner seg et stykke fra det apostoliske palass.
Svekket
. Sexskandalene kan få dramatiske følger for en kirke i motbakke. Over lang tid har den katolske kirke langsomt, men sikkert fått svekket sine politiske og åndelige innflytelse, også i kjerneland som Italia og Spania. Det absolutt siste den trenger er å få uthult sin moralske autoritet, først ved at prester har forbrutt seg mot barn, dernest ved at det nå dokumenteres hvordan overgrepene er blitt dysset ned og forsøkt skjult når de først er blitt kjent.
Pave Benedikt XVI er blitt kritisert for sitt innadvendte og litt verdensfjerne pontifikat. Han mangler sin forgjengers sjarm og karisma. Men selv hans kritikere har tidligere gitt ham honnør for hans håndtering av kriser relatert til overgrep.
Den katolske kirke i USA ble for noen år siden rystet av alvorlige overgrepsskandaler, og kirken har betalt 2.5 milliarder dollar i erstatning til ofrene. Benedikt XVI har som den første pave personlig møtt noen av dem som er blitt misbrukt seksuelt av prester.
Rykker nærmere.
Det som skjer nå, er tydeligvis vanskeligere. Kravet om at den irske kardinal Sean Brady må gå av, vokser seg stadig sterkere etter at han innrømmet at han var kjent med to tilfeller av alvorlig seksuelt misbruk på 1970–tallet, og at de to ofrene på 10 og 14 år ble presset til å tie. Overgriperen, pastor Brendan Smyth, fortsatte å forgripe seg seksuelt mot barn i 20 år før han ble arrestert og dømt. Han døde i fengsel i 1998.
Brady, den gang en ung sekretær for biskopen i Kilmore, har forsvart seg med at han bare handlet på ordre fra sine overordnede. Et velkjent argument, som for evig og alltid fikk svekket sin gjennomslagskraft i Nürnberg i 1945.
Skyldes den pavelige taushet at skandalene ikke bare har flyttet seg til denne siden av Atlanteren, men rykket ham personlig inn på livet? Süddeutsche Zeitung skrev rett før helgen at daværende erkebiskop Joseph Ratzinger, dagens pave, tillot at en prest som hadde forbrutt seg mot en 11 år gammel gutt, skulle få gå i terapi mens han bodde på en prestegård i Ratzingers bispedømme. Presten ble senere dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige.
Og pavens eldre bror Georg Ratzinger har innrømmet at han jevnlig slo guttene i det berømte koret i Regensburg som han ledet i over 30 år.
Den eldre Ratzinger har forklart at han gjorde det for å heve deres musikalske prestasjoner, og at han ikke likte å slå.
Friksjonsløs kommunikasjon med europeisk opinion anno 2010 er dette ikke. Kanskje ikke så rart at paven har bevilget seg en tenkepause før han selv går ut.
Kommentarer