HELE LIVET skrev Vidkun Quisling. Ikke bare taler, pamfletter og politiske programmer; han arbeidet også utrettelig på et storstilt, filosofisk prosjekt han kalte "Universismen". Ambisjonen var umåtelig: Han ville legge frem en ny, samlende oppfatning av tilværelsen, historien og universet, en kosmologi, en fasttømret og systematisk helhetsforståelse der alle ting finner sin plass og alle spørsmål sin avklaring. Intet mindre.Allerede i gymnasdagene begynte han. I studietiden vokste det til et planlagt livsverk. Da han var ca. 30 år skal manuskriptet ha vært på 2000 sider, senere ble det slanket til rundt 800, men fortsatt var det fullt av gjentagelser, uferdige kapitler og avbrutte begynnelser. Utover på 1930-tallet og under krigen var han så opptatt av politikk at det ble mindre tid til prosjektet, men på cellen på Akershus, rett før henrettelsen i oktober 1945, vendte han tilbake til sitt verk i et eget skrift han kalte "Universistiske strøtanker". Både dette skriftet og alle de gamle notatene ble ved Maria Quislings død i 1980 overlatt til Nasjonalbiblioteket.

Grubler

. Nå er hele det ufullendte verket redigert ned og utgitt av Juritzen forlag. Utgivelsen dokumenterer at Quisling var en belest grublertype, med intens trang til systembygging og et brennende ønske om å finne et nytt fundament for samfunnets utvikling, vitenskap og religiøst liv. Han ville "tenne et nytt lys for menneskene", og det var han ikke alene om, selv om få uttrykte seg like svulstig. Behovet for en fullstendig fornyelse av idé- og tankeliv delte han med andre ideologer i sin samtid, foranlediget av første verdenskrigs rasering av den gamle verdensorden.

Plan.

En bærende tanke hos Quisling er at historiens gang skjer i henhold til en gudegitt, forutbestemt plan. Ut fra dette tumlet han livet gjennom med en rekke forestillinger om hvordan universets historie er en utvikling av bevisstheter med stadig høyere orden, om menneskets frihet og viljens makt, om forholdet mellom bevissthet og den sanselige verden - ofte uttrykt med skjemaer, kolonner og grafiske oversikter. Politikeren Quisling trodde sterkt på systematikk og organisasjonskart, og filosofen gjorde det samme. I begge tilfeller er det den gamle stabsoffiseren vi skimter, han som utarbeider en plan, tegner sitt kart og gir sin marsjordre - også mot universets innerste hemmeligheter.Tangeringspunkter til Nasjonal Samlings kollektivistiske og autoritære samfunnsideologi finnes, noe annet ville vært rart i betraktning Quislings posisjon som partieier. I "Universismen" utmaler han sin teori om samfunnet som en organisme der individene må underordnes helheten, der menneskenes likeverd er en illusjon, og moral defineres som det som er i harmoni med historiens gang. Men Quisling ville så mye mer. Han var inspirert av ulike tenkere som Kant, Spinoza og Schopenhauer, han ville bygge videre på de nyeste innsikter innen fysikk og biologi, og han ville på toppen av det hele redde kristendommens viktigste dogmer. Notathaugen ble overveldende og til slutt uten utganger. Som Hans Fredrik Dahl skriver i sin Quisling-biografi: "Det taler for så vidt til hans tankeevnes fordel at universismen forble et ufullført prosjekt."

Befester sitt ry.

Vurdert som bidrag til norsk filosofi har redaktørene Anne-Kristin Strøm og Arve Juritzen nedlagt et stort og meningsløst arbeid. Denne utgivelsen befester Quislings ry som hobbyfilosof. Men i motsetning til andre amatører tok han seg selv så alvorlig og hadde slik tro på seg selv som fører, som en utvalgt, at han ikke lot kladdeheftene gå i bøtta. Dermed kan ettertiden se ham i kortene og sikrere enn noen gang slå fast at Quislings betydning i norsk historie springer ut av statskuppet 9. april og hviler på tysk okkupasjon. Interessen for hans person og tankeverden er for de aller fleste filtrert gjennom krigsårenes politiske og historiske drama. Riktignok var hans plass i norsk tanke- og idéhistorie oppe til debatt da "Norsk idéhistorie" og "Norsk tro og tanke" ble utgitt for noen år siden, men det er like fullt en gåte at noen kan plassere hans idéhistoriske betydning noe annet sted enn i kulissene.Vigrid-leder Tore Tvedt mener boken er interessant og vil se om det er noe i den som han og hans gruppe kan bruke. De får en krevende jobb. Uansett vil studiesirkler i Vigrid-regi ikke bidra til å gjøre tenkeren Quisling mindre perifer. Snarere tvert imot.