Holocausthjelperen som gikk fri

HENRY RINNAN (1915- 47) ledet under krigen en provokasjonsgruppe i tysk tjeneste som infiltrerte norske motstandsgrupper og deretter anga medlemmene. Om lag 1000 aktive motstandsfolk ble arrestert som følge av denne provokatørvirksomheten, mange ble torturert og over 80 drept. Rinnan ble arrestert kort etter frigjøringen, tiltalt for drap og forræderi og dømt til døden. Han ble henrettet i 1947.KNUT RØD (1900- 1986) var NS-medlem og politiinspektør under krigen. I november 1942 ledet han organiseringen og gjennomføringen av arrestasjonene av norske jøder. Han sto på kaia da 532 norske jøder ble jaget om bord i "Donau" som første etappe på veien til Auschwitz. Rød ble arrestert i mai 1945 og tiltalt for landssvik. Han ble frikjent i to ulike rettsavgjørelser, henholdsvis i 1946 og 1948. Han fikk begynne i Oslo-politiet igjen, og ble takket av som en fremragende politimann da han gikk av i 1965.

Nasjonal fortelling.

Historien om Henry Rinnan har fått en tydelig plass i den nasjonale grunnfortellingen om krigen. Han er enkel å plassere, som ansvarlig for mange motstandsfolks lidelse og død fremstår Rinnan som prototypen på en norsk forræder. Straffen har fremstått som historisk og juridisk nødvendig i lys av samfunnsklimaet kort etter frigjøringen.Som historikerne Odd-Bjørn Fure og Øivind Kopperud fremholdt under et seminar på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i går: Historien om Knut Rød, frifinnelsen inkludert, har ingen plass i den nasjonale grunnfortellingen. Han passer ikke inn, hverken i et fiende- eller heltebilde. Rød var ingen nasjonalsosialist, ikke engang tyskvennlig. Han var en nidkjær byråkrat, ivrig etter å gjøre en god politijobb. Og, noe som var et hovedpoeng under rettssakene etter krigen: Han brukte sin stilling i politiet til å bistå den norske motstandsbevegelsen, selv om det ikke er godt dokumentert hva slags hjelp han ytet. I dag fremstår det ikke som noe hovedpoeng hvordan Rød kan ha bistått, for hva kan utligne den skyld han påtok seg som aktiv medhjelper under det norske holocaust? Han passet på at de norske jødene fikk ta med seg klær. Han ville at de ikke skulle sendes sultne om bord i "Donau". Men denne omtanke for arrestasjonenes høvelighet fremstår som grusomhet i lys av hans ansvarstunge visshet. Rød var klar over at de norske jødene gikk sin død i møte.

Utsondret

. For ettertiden har Rinnan vært enkel å forholde seg til, et omvendt speilbilde av en god nordmann. Historien om Rød har vært en ubehagelig utfordring og derfor oversett inntil ganske nylig. Mange hypoteser er reist om hvordan frifinnelsen var mulig, blant annet at en fellende dom ville utløst et ras av tiltaler mot andre ikke-nazistiske, norske medhjelpere, noe hverken rettsapparatet eller samfunnet var interessert i. Bak slike hypoteser dirrer den virkelige utfordringen, som ble løftet frem under seminaret på Holocaust-senteret: Frifinnelsen var mulig fordi Røds ofre, de norske jødene, var utsondret fra det nasjonale fellesskap som rettsoppgjøret bidro til å konsolidere. De tilhørte ikke det store vi - hverken før, under eller etter krigen. Rød-dommen utgjør nullpunkt for rettsstatens historie, påpekte Fure. Det gjør den også for et samfunn som hyppigere enn noen gang må spørre seg selv hva "nordmann", "flerkulturelt" og "nasjonal fellesskap" egentlig betyr.