DET ER STORE FORSKJELLER mellom det majoritetsbefolkningen tror muslimske nordmenn mener, og det disse faktisk mener om det norske samfunn. Selv de som tar minst feil, har svært uriktige forestillinger om muslimske nordmenns holdninger og synspunkter. Størst er gapet i typiske verdispørsmål. Etniske nordmenn tror muslimer er langt mer religiøse og negative til det samfunnet de lever i, enn muslimene egentlig er. Slik kan man oppsummere de illevarslende funnene i en undersøkelse som TNS Gallup har gjort for stiftelsen Liberalt Laboratorium. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en omfattende meningsmåling TV 2 fikk utført i fjor vår, som viste at muslimer i Norge ikke er så opptatt av religion, og overveiende er positivt innstilt til det norske samfunn. Den nye undersøkelsen bygger på TV 2-målingen ved at et utvalg etniske nordmenn er spurt om hva de tror muslimer svarte på de spørsmålene de fikk. De nye svarene avslørte store feiloppfatninger.

Svakheter.

Noen illustrerende eksempler: På spørsmålet "Synes du det norske samfunnet er umoralsk?" svarte 15 prosent av muslimene ja, mens oppfølgingsundersøkelsen viser at et representativt utvalg etniske nordmenn tror ikke mindre enn 66 prosent av muslimene vil svare ja på et slikt spørsmål. Hele 93 prosent av muslimske nordmenn sier de ønsker mer integrering. I befolkningen generelt er det bare 38 prosent som tror muslimene ønsker dette. Andre spørsmål viser at etniske nordmenn oppfatter muslimer som mindre forsonlige enn de i realiteten er. Noen metodesvakheter gjør at man ikke kan ta tallene for god fisk. Statistisk sentralbyrå har gjort det klart at man ikke har gode nok data om den muslimske befolkningen i Norge til at man kan få laget et representativt utvalg i vitenskapelig forstand. I TV 2-undersøkelsen var trolig de under 44 år og annengenerasjons innvandrere overrepresentert. Begge deler kan føre til at målingen fremstiller muslimene som mindre religiøse enn de virkelig er, og gjør dermed gapet mellom majoritetsbefolkningens antagelser og de faktiske forhold, for stort. Dessuten ligger det feilkilder i måten noen spørsmål er stilt på. Hvordan oppfatter egentlig en muslimsk nordmann et spørsmål om han eller hun "ønsker mer integrering"? Når 93 prosent svarer positivt - et tall nesten på nivå med de gode, gamle sovjetvalgene - tyder det i hvert fall på at respondentene fyller spørsmålet med ulikt innhold, og at det oppfattes som svært politisk ukorrekt å si nei.

Sier noe viktig.

Utslagene er likevel så store at de to undersøkelsene sier noe vesentlig om forholdet mellom muslimer og etniske nordmenn. Det er ofte påpekt at Norge ikke er noe reelt, flerkulturelt samfunn. Kontakten mellom ulike befolkningsgrupper er for sporadisk og overfladisk. De sosiale, kulturelle og arbeidsmessige tilknytningspunktene for få. Fordommer gjør også sitt. Vridde og misforståtte oppfatninger om hva muslimer tenker og mener, gjør kilene dypere, forståelsen svakere. Uriktige oppfatninger om "de andre" kan føyes til på listen av momenter som gjør integrering vanskeligere. Dette er i hvert fall en nærliggende konklusjon som kan trekkes av disse målingene.Hva kan gjøres? I hvert fall ikke se bare i en retning for å finne dem som må ta ansvar for å rette opp skjevhetene.

Helhet.

Sara Azmeh Rasmussen, prosjektleder i Liberalt Laboratorium som betegner seg selv som "sekulær muslim", betrodde en svakt besøkt pressekonferanse da rapporten ble lansert onsdag, at hun hadde testet undersøkelsen på seg selv. Hennes antagelser om norske muslimers holdninger var like misforståtte som etniske nordmenns.Etniske nordmenn som opplyser at de kjenner muslimer, er omtrent like langt ute på viddene i sine antagelser om muslimers holdninger som andre. Det sier jo sitt om kontaktens karakter, og hvilken vei vi har å gå for øke vår egen kunnskap. Her ligger en kjempeutfordring for den enkelte, men også for media og andre opinionspåvirkere. Samtidig er Rasmussens egentest en indikasjon på at problemet ikke bare ligger i manglende dybdekontakt med muslimer eller svake kunnskaper hos etniske nordmenn.

Synlighet.

Vi trenger også mer synlige muslimer i den delen av samfunnsdebatten somikke handler om religion, livssyn og minoriteters rettigheter. Det vil være et viktig bidrag til å øke forståelsen for at muslimer ikke bare er "muslimer", og svekke forestillingene om "dem" og "oss". Skal man holde fast ved det helhetsperspektivet som er nødvendig, sier ikke undersøkelsen fra Liberalt Laboratorium først og fremst noe om mangler ved "oss". Den sier mest om et problem som angår det norske samfunn som helhet: Et samfunn der folk tenker og mener forbi hverandre, er et samfunn i utakt med seg selv.