Natascha Kampusch står overfor én stor oppgave i sitt unge liv: Finne ut hvem hun er og stake opp en kurs for det livet hun ønsker å leve. Det er krevende nok for enhver 18-åring, ulike mye vanskeligere for en person som ble tatt til fange som tiåring og har tilbrakt over åtte år hos sin kidnapper, i nær fullstendig isolasjon fra omverdenen. Oppgaven blir ikke enklere med det presset som nå bygger seg opp mot Natascha. Man øyner en dypt traumatisert person som utkjemper en hard, indre kamp for selv å begripe hva hun er blitt utsatt for, utvikle et selvbilde, et språk, og få kontroll over sin egen tilværelse. I stedet opplever hun at omverdenen og mediene tar kontroll fra henne ved å kaste ut sine versjoner, sine bilder, og sine teorier om hvem hun er og hva hun har opplevd. Ikke bare mediene må gå i seg selv. Åpen polemikk mellom fagfolk om hvordan hun bør behandles, og psykiatere som låner ut sin ekspertise til fjerndiagnostisering av Natascha uten å kjenne historien fra innsiden, er også nedslående innslag i denne historien.

Kontroll.

Viraken fratar henne den roen hun åpenbart trenger og har begrenset hennes eget handlingsrom, praktisk talt fra den dagen hun greide å stikke av fra Wolfgang Priklopil. Sex-spekulasjoner og trusler om at hun ville bli beleiret av paparazzifotografer fikk henne og apparatet rundt henne til å omgjøre den opprinnelige beslutningen om full medieskjerming. Dermed ble det TV-intervju, bare noen uker etter at hun rømte, glippende mot sterke studiolamper fordi øynene hennes tåler så lite lys. Hun var tydelig preget av mental skjørhet. Skulle selvpålagt tilbakeholdenhet fra medienes side være påkrevd i noen sak, så måtte det være denne. I stedet er den i ferd med å utvikle seg til et sirkus som surrer rundt av egen, mediedrevet kraft. Siste eksempel er oppstyret rundt turen til skistedet Hochkar vest for Wien i februar i år, mens hun fortsatt var fanget. Natascha sa først at det var oppspinn, dernest bekreftet hun at kidnapperen hadde tatt henne med dit på dagstur, men holdt henne under like streng oppsikt som alltid. Hvorpå østerrikske løssalgsaviser åpner sine nettfora og lar lesere rette grove, usaklige beskyldninger mot henne.

Skyteskive.

Riktignok bor Natascha på et sykehus i Wien, i nær kontakt med et team av psykiatere og andre fagpersoner. Men når Natascha bare en måned etter at hun klarte å unnslippe fra sin overgriper, nå opplever å bli skyteskive i østerrikske nettaviser, så har det sviktet katastrofalt på flere plan. Dette handler ikke om hva hun har sagt, burde sagt, eller ikke burde sagt om en biltur til Hochkar mens hun fortsatt var i sin kidnapperens vold. Det handler om å hindre at offer blir syndebukk. Til det trenger Natascha tydeligvis bedre beskyttelse enn hun får i dag, slik at hun ikke havner i situasjoner som hun umulig kan håndtere.