UFATTELIGE NATURKREFTER har skapt krise i flybransjen, men etter fem døgn med asketrøbbel tvinger like fullt nye spørsmål seg frem. Hvor avhengig er vi av flyene?
Jo da, det er ufattelig mye plunder og heft. Turister som ikke kommer hjem. Evinnelige køer i letingen etter alternative transportmåter. Avlyste møter og konferanser fordi deltagere ikke kommer seg frem i tide.
Og kanskje det eneste som virkelig er alvorlig på kort sikt: Syke og skadede som ikke får flytransport til det beste behandlingsstedet.
Ny normaltilstand.
Eyafjallajökull har altså lært oss at det ikke var noen selvfølge at noe av det mest åpne vi vet om – luftrommet – faktisk er åpent. Nabovulkanen Katla kan gi enda mye mer dramatisk lærdom om vår moderne sårbarhet.
Men det påfallende er likevel hvordan det ekstraordinære flates ut til en ny form for normaltilstand etter noen døgns mental tilvenning. Samfunnsmaskineriet går faktisk rundt selv om flyene står.
Som ved unntakstilstander flest finnes det til og med lyspunkter. En dugnads- og hjelpeånd griper om seg blant folk på reisefot. På nettet er det opprettet haikesentraler; bare ett eksempel på hvordan nye problemer får et nygammelt svar. Vi var i ferd med å glemme at vi kan sitte på med hverandre.
Ringvirkninger.
Store deler av mitt vanlige morgenmøte i går gikk med til å høre en levende beskrivelse av hvordan en askestrandet kollega hadde fått haik med en tulipantrailer fra Amsterdam til Oslo. Hjem kom han, riktignok over et døgn forsinket, men sterkt oppglødd av sin nyvunne innsikt i arbeidsrutiner og kameratskap blant europeiske tungtransportsjåfører, et miljø han hadde begrenset kunnskap om fra før.
Aftenposten er neppe den eneste arbeidsplassen hvor det nå løper historier om flystansens ukalkulerbare og ikke alltid negative ringvirkninger. Ekstraordinære problemer kan føre noe godt med seg hvis en er åpen for rutinebruddets potensial for kreative løsninger.
En statsminister benytter en lang biltur gjennom Europa til å gjøre seg kjent med Twitter og andre nettverktøy – når har han ellers tid til noe slikt? En språkdirektør lar seg begeistre av nyord som askefast og askestrandet – nye fenomener krever nye begreper.
Utenfor.
Men snakk med Bjørn Kjos om å sitte askefast! Glede over treffsikker, verbal kreativitet er ikke hans første reaksjon.
Det kan man forstå. Flybransjen står definitivt utenfor enhver prosess der det unormale langsomt kan normaliseres.
Den internasjonale flyorganisasjonen IATA har beregnet at flyselskapene taper rundt 1,2 milliarder kroner i inntekter hver dag med stans. Hverken Norwegian eller andre flyselskaper kommer passivt til å vente på konkursen, og IATA retter flengende kritikk mot myndighetenes håndtering.
Hvor farlig – egentlig?
Eyafjallajökull hadde sitt siste utbrudd i 1821, Katla i 1918. Konsekvensene for sivil luftfart var av naturlige grunner ikke-eksisterende.
Men en British Airways-maskin fikk stans på alle fire motorer etter å ha fløyet inn i en vulkansky over Indonesia i 1982. Denne hendelsen ligger til grunn for luftfartsmyndighetenes radikale utforming av føre var-prinsippet som har stanset flytrafikken over Europa.
Men hvor tett må partikkelkonsentrasjonen være før flyene må settes på bakken?
Hvis problemene fortsetter, er dette spørsmål som i løpet av få dager vil bygge opp et formidabelt press mot luftfartsmyndighetene. En samlet flybransje krever at datasimuleringer og beregninger erstattes av konkrete målinger og testflyvninger. Lufthansa har allerede truet med erstatningssøksmål.
Europeiske luftfartsmyndigheter sier de har lagt seg på en streng tolkning av retningslinjene for sikkerhetstiltak etter vulkanutbrudd. Det er en innrømmelse av at en annen tolkning er mulig.
Grenser flyttes.
Alle var opptatt av radioaktivitet i matvarer etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986, men hvilke grenseverdier skulle helsemyndighetene fastsette for hva som kunne omsettes?
For melk ble den satt til 370 becquerel pr. liter, for annen mat 600 becquerel pr. kg, mens det for reinkjøtt, fisk og annet vilt ble satt til 3000 becquerel pr. Kg.
Hvorfor ble grenseverdien for reinkjøtt satt så høyt? For å unngå at reindriftsnæringen skulle bryte sammen.
Ingen ønsket å bagatellisere Tsjernobyl, men samtidig ble det klart at de gamle grenseverdiene var preget av overforsiktighet og vilkårlighet. Når presset kom, var det mulig å flytte på dem.
Intet samfunn er risikofritt, aller minst et høyteknologisk som vårt. Balansepunktene mellom akseptabel risiko, økonomiske interesser og bekvemmelighet er ikke definert en gang for alle.
Når reindriftsnæringen klarte å flytte på et balansepunkt – hva kan ikke flybransjen få til? Kanskje til og med hjulpet av mindre aske fra Island?
I går ettermiddag kom signalet om at Europas luftfartsdirektører vil gå inn for et mer fleksibelt flyforbud som vil tillate mer trafikk trass i aske.
Tiden for dugnadsånd i reisebransjen kan være over raskere enn vi tror.
Kommentarer