"THE WORLD IS FLAT" er den påståelige tittelen på forfatteren og New York Times-spaltisten Thomas Friedmans bok om globale endringskrefter i verden i dag. Boken gikk i et opplag på halvannen million på bare syv måneder Denne uken har Valentia forlag utgitt den på norsk. Friedman starter med en innrømmelse. Han har sovet i timen. Mens han de første par årene etter terrorangrepene 11. september 2001 reiste rundt i den arabiske verden for å prøve å skjønne bakgrunnen for katastrofen, fant det sted et kvantesprang han ikke fikk med seg.I 2004 kom han på sporet igjen i Bangalore i Sør-India, og først skjedde det som en undring: Under en runde på golfbanen pekte makkeren hans på to skinnende bygninger i glass og stål og rådet ham til å sikte enten på Microsoft eller IBM. "Ingen hadde noen gang gitt meg tilsvarende instruksjon på en golfbane," skriver Friedman.

Jevnere bane.

Deretter kom en aha-opplevelse: Under et møte med Nandan Nikelani, sjefen for Infosys Technologies, en av storhetene i Indias IT-industri, viste Nikelani frem selskapets "konferanserom", en gigantisk skjerm med klokker som viste tiden åtte steder rundt om i verden, og han la ut om reorganiseringen av globale produksjonskjeder, om den IT-baserte flyten av arbeid og kapital, om oppgaver som deles opp, leveres, fordeles og settes sammen igjen på en ny og langt friere måte enn før. Og til slutt sa han: "Banen er i ferd med å bli jevnere".Ordene sank inn i Friedman, slik hadde han ikke tenkt før. Aldri før har så mange mennesker kunnet samarbeide eller konkurrere på så mange arbeidsområder over en så stor del av kloden, ved hjelp av e-post, fiberoptiske nettverk, videokonferanser og stadig nye dataprogrammer. Det globale konkurransefeltet er i ferd med å jevne seg ut. Verden er flat.

Epoketeori.

Nå er Friedman hverken den første eller siste som har reist til India og fått øynene opp for hvordan landets skarer av fremragende - og billige - IT-ingeniører driver frem endringer i verdensøkonomi og internasjonal arbeidsdeling Tjenesteutsetting til India er allerede et velkjent og mye kommentert fenomen. I fjor ble 400 000 amerikanske selvangivelser tatt hånd om i India, fire ganger så mange som året før. Radiologer i Bangalore analyserer norske røntgenbilder, indiske ingeniører tegner landanleggene til Ormen Lange-prosjektet.Men få har som Friedman omsatt sin oppdagelse til en blanding av personlig bekjennelse og bred epoketeori, båret av sterk og uttalt utviklingsoptimisme. Vi lever i de første år av en ny tidsalder, der verden er blitt bitte liten. Og mens konkurransen mellom nasjoner var den dynamiske kraften i globaliseringens første fase fra de store oppdagelser til ca. 1800, og multinasjonale selskaper dynamoen i den andre fasen fra 1800 til 2000, ligger dynamikken nå på individplan. I globaliseringens tredje fase kan enkeltmennesket både samarbeide og konkurrere globalt, og dette betrakter Friedman som en umåtelig frigjørende kraft. Analysen krydres med vidtgående politiske slutninger. Høyre- venstre-aksen er passé og må erstattes med aksen "web- wall", som skiller mellom dem som er på parti med fremtiden ved konsekvent å nyttiggjøre seg grensebrytende informasjonsteknologi, og dem som holder igjen ved å bygge alle slags murer. I et intervju med Klassekampen tidligere i år avviste ikke Friedman at han kan kalles nyliberal, men han fortrekker betegnelsen "web party progressive".

Utenfor.

Friedmans enorme gjennomslag skyldes den samlende og leservennlige metaforen om den flate verden og konsekvensen i tankegangen. Men samtidig fanges han av sin egen analyse. Det er akkurat som han vil kompensere for at han sov i timen. Derfor tillegger han ikke bare de informasjonsteknologiske endringene en betydning ingen annen kraft i verden kan hamle opp med, om det så er politikk eller religion, økologi eller ideologi. Det finnes ikke andre krefter som er like gode eller ønskverdige heller.Riktignok skiller han mellom teknologien i seg selv og ulik bruk av den, og han omtaler også den "den uflate verden", de fattige, de sinte, de syke, de uten håp om en bedre tilværelse. Men det er påfallende hvordan Friedman oppfatter alle slike grupper som en slags restkategori, de som ikke har kommet seg på historiens store hjul, i hvert fall ikke ennå. Det finnes mennesker med andre mål i livet enn å åpne nettbutikk. Andre målestokker for fremskritt også. Det vet Friedman, men han har store problemer med å skjønne det, for han har en visjon. Om en flat verden.