FOR TO MÅNEDER siden ba Kunnskapsforlagets sjef, Kristenn Einarsson, om et møte med kulturminister Anniken Huitfeldt for å drøfte situasjonen for nettversjonen av Store norske leksikon. Det møtet kan han spare seg, for i går kom svaret, via NTB:

Han kan bare glemme statlig støtte til leksikondrift. Dette er ikke noe Huitfeldt vil bruke penger på.

For noen uker siden var signalene mer tvetydige. Da het det at Huitfeldt ruget på kompliserte juridiske problemstillinger. Hun fryktet at offentlig støtte til Store norske ville bryte med bestemmelser om konkurransevridning. EØS-avtalen hindret henne angivelig i å støtte én aktør.

Tjener ikke.

Denne vegringen var overraskende fra en sosialdemokratisk kulturminister. Det pleier ikke være vanskelig å finne veier rundt når det handler om støtte til språk og kultur. Hva med de store ordbokprosjektene som får penger direkte over statsbudsjettet? Støtten til norsk film? Eller til Samlaget, som skal sikre utgivelser på nynorsk?

Partikollega Trond Giske var med fynd og klem med på lanseringen av nettversjonen av Store norske for et drøyt år siden, men annonsefinansiering har ikke vist seg å gi bærekraft. Kunnskapsforlaget og dets eiere har gitt opp å tjene penger på leksikonet.

Forvalter.

I går kom derfor utspillet fra Einarsson om fortsatt liv gjennom en offentlig finansiert stiftelse. Forslaget skulle vært den reneste lissepasning til en sosialdemokratisk kulturminister.

En stiftelse skal sikre uavhengighet og avstand til staten. En møysommelig oppbygget database tas vare på og videreutvikles. Det er bare å hente frem igjen honnørordene Giske strødde om seg med under lanseringen – «et gjennombrudd for arbeidet med et digitalt leksikon....nytte og glede for svært mange, både i utdanning, arbeid og fritid.»

Det var jo forvaltningen av en nasjonal kunnskapsbase det handlet om. Et leksikon der fagfolk står ansvarlig, en autoritativ formidlingsplattform, et ankerfeste for norsk fagspråk

Prinsipp.

Men det var for ett år siden, og ikke nå. Huitfeldt vil ikke at staten «skal ta seg av en oppgave som det ikke er tilstrekkelig interesse for blant brukerne.»

Nei? Hvis et slikt prinsipp skal legges til grunn også i andre saker, står vi overfor en nokså dramatisk kulturpolitisk omlegging.

Det er tydelig at nytt økonomisk alvor har rammet Kulturdepartementet noen dager før statsrådene samles til budsjettkonferanse. I denne saken har det ført til at Anniken Huitfeldt argumenterer mer som Trygve Hegnar enn som Trond Giske.