De uprøvdes privilegium

EN MENINGSMÅLING ved begynnelsen av et år der det ikke skal være valg, har isolert sett begrenset politisk betydning. På et slikt tidspunkt bør selv de ivrigste partistrateger kunne koste på seg det som lesere av slike målinger alltid bør ha i mente: Det mest interessante er ikke hvert enkelt målingsresultat, men hva tallene forteller over tid. Og nettopp i det perspektivet er Fremskrittspartiet det mest interessante partiet på Aftenpostens første måling fra Norsk Respons. Den bekrefter og forsterker inntrykket av at Fr.p. har vært i stand til å utnytte sitt gode valgresultat til ny fremgang blant velgerne.

Fr.p. er nå

ikke bare det suverent største opposisjonspartiet, men også det eneste av stortingspartiene som aldri har sittet i regjering. Begge deler bidrar til at partiet fremstår for misfornøyde velgere som det klareste, for noen til og med som det eneste alternativet. Hvor lenge dette varer, vil ikke bare være opp til Fr.p., men også de andre opposisjonspartiene. Fr.p.s gode valgresultat og suksess hos velgerne i etterkant kan begrense de tre tidligere regjeringspartienes handlefrihet. De kan lett komme i skvis mellom Fr.p.s ønske om å samle dem under Siv Jensens ledelse og egne behov for å markere en opposisjonspolitikk som er synlig forskjellig fra Fr.p.s.

Målingen bekrefter

at politiske konkurrenter som håpet at velgerne ville snu Fr.p. ryggen på grunn av det forestående formannsskiftet, kan komme til å bli skuffet. Siv Jensen har i løpet av høsten etablert seg trygt som partiets frontfigur i Stortinget med Carl I. Hagen som en tilbaketrukket, men tydelig regissør.Hans klo kunne merkes bak opposisjonens felles fremstøt mot Regjeringen om boikott av israelske varer. Uten Fr.p.s aktive velsignelse ville det ikke ha vært naturlig at Kr.F.s Dagfinn Høybråten som leder for opposisjonens tredje største parti, hadde frontet saken. Men gjennom dette oppnådde Fr.p. dobbelt gevinst: En samlet opposisjon og en gest av generøsitet overfor et hardt prøvet og Fr.p.-skeptisk Kr.F.