Når trollet sprekker

LØRDAG I FORRIGE UKE utfordrer Siv Jensen Jens Stoltenberg til duell. Mandag kl. 12.25 mottar Sindre Beyer i Arbeiderpartiet et omfattende notat om Fr.p.s retorikk og hvordan Ap. burde svare, fra partiets retorikk-rådgiver Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen. Kjeldsen presiserer at han ikke har analysert Jensen spesielt, og Beyer svarer umiddelbart at det er det ikke tid til i denne omgang. Det er allerede bestemt at Bjarne Håkon Hanssen skal møte henne i Standpunkt i NRK tirsdag kveld og Jens Stoltenberg i to TV-dueller onsdag. 25 minutter senere svarer Kjeldsen med et råd til Stoltenberg og Hanssen om å vise sitt gode humør og opptre positivt, saklig og handlingsorientert for å øke sjansen for at Jensen fremstår som en surpomp. Så tilbyr han seg å lage en grundigere analyse av Siv Jensen om ikke altfor lenge.

Knep.

Dette sjeldne innblikk i et partis kortsiktige og litt mer langsiktige arbeid for å knekke sine motstandere og forherlige seg selv, har interesse langt ut over det halvplumpe og kuriøse. Det viser hvor viktig det er selv for en valgvinner og makthaver som Ap. å benytte alle mulige og umulige knep når meningsmålerne forteller dem om en stigende trussel. Selv om det hittil er bare to institutter som har målt Fr.p. til å være Norges største parti i øyeblikket, tar Kjeldsens notat til Ap. utgangspunkt i at Fr.p. erstørst. Ap. må finne seg i at Fr.p. de nærmeste dagene gjør sitt ytterste for å utnytte opplysningene om hvordan det største regjeringspartiet skal bekjempe sin alvorligste utfordrer. Ap.s strategi mot Fr.p. blir nå et våpen mot Ap. selv. At Fr.p. - og andre partier for den saks skyld - opererer med lignende interne notater, blir først en belastning for dem den dagen notatene eventuelt lekker ut. Høyre har sikkert ikke glemt støyen etter at partiets notat om sterke og svake sider ved egen politikk og retorikk ble kjent før fjorårets valg.

Spill.

For velgerne er det interessant å vite mest mulig om hvordan det politiske spillet foregår bak kulissene. Da vil de med god grunn kunne undre seg hvorfor erfarne politikere trenger retorikeres råd for å innse hvor viktig det er å snakke til velgerne i et språk som de forstår, og for å unngå å fremstå som teknokratisk, belærende eller arrogant. Men når disse i og for seg gode rådene settes inn i en ramme av knep for å sette en motstander i et mest mulig dårlig lys, er risikoen stor for at opplysningene ikke bare rammer det partiet som får rådene. Det kan også føre til økt politikerforakt. Derfor bør alle partier nøye vurdere risikoen ved å operere med notater og strategier som gjør at de kan bli tatt med buksen nede på samme måte som Ap. er blitt nå.