Prinsipp som vikarierende motiv

NÅR ARBEIDERPARTIET ikke kunne velge LO-lederen til valgkomitéleder i år, var det neppe mulig å finne en bedre kandidat enn Sigbjørn Johnsen. Han ble den perfekte nødløsning. Ap-leder Jens Stoltenberg begrunnet valget med at Johnsen kjenner partiet godt og er en samlende person. Dermed røpet han også hovedgrunnen til at det ikke kunne bli Valla: Hun ville ha virket splittende, og det er den dårligste kvalifikasjon en valgkomitéleder kan ha.

Betenkelig.

Det er forståelig at statsministeren og partilederen kjenner ubehag med å sette dekkende ord på denne vanskelige saken, men hans presentasjon av de prinsipielle sidene ved vrakingen av Valla og valget av Johnsen var ikke overbevisende til tross for at argumentene isolert sett var gode nok. Det erbetenkelig at et medlem av partiets sentralstyre, som Valla fortsatt er, skal sitte i valgkomiteen. Men den betenkeligheten har aldri vært luftet av Ap eller LO ved tidligere korsveier.Da har hensynene til maktutøvelse og til ivaretagelse av det nære fagligpolitiske samarbeidet vunnet over prinsippene. På pressekonferansen i går kveld ga Stoltenberg ingen holdepunkter for at nye prinsipper hadde utløst sentralstyrets forslag til sammensetning av valgkomiteen. De var bare en del av en helhetsvurdering. Han la heller ikke vekt på at sterke krefter i Ap, blant andre et flertall av fylkeslederne, har forlangt en annen valgkomitéleder enn Valla. Dermed ble de gode prinsippene langt på vei et vikarierende motiv for å tåkelegge den politiske realitet at LOs leder ikke har den nødvendige tillit til å bekle et viktig partiverv som mange av hennes forgjengere har hatt.

Ikke prinsipiell.

Stoltenbergs tredje begrunnelse for sentralstyrets helhetsvurdering var heller ikke prinsipiell. Valla hadde på et tidspunkt som ingen av dem ville oppgi, gjort det klart for Ap-lederen at hun nå vil konsentrere seg om jobben som LO-leder. Det behovet hadde neppe vært fremtredende i en situasjon der Valla fortsatt hadde vært ansett som Norges mektigste person i stedet for en av Norges mest skadeskutte ledere. På landsmøtet til våren ligger det ikke an til omstridte personvalg der posisjonen som leder av valgkomiteen kan bli avgjørende for partiets utvikling i årevis fremover. Hva som skjer med LOs innflytelse i partiet ved mer avgjørende korsveier senere, er ikke avklart med vrakingen av Valla. Fortsatt snakker Stoltenberg varmt om sitt sterke ønske om å videreføre det faglig-politiske samarbeidet. Striden omkring Valla har så langt ikke gitt støtet til en tydeligere avstand mellom Ap og LO.