«TAKK FOR I DAG». Det var alt lederen for evalueringen av Nav-reformen, den danske professoren Peter Dahler-Larsen, valgte å si da han fikk ordet for å avrunde en heldagskonferanse om reformens tilstand i forrige uke.

Professorens knappe ordvalg kan muligens forklares med dansk underfundighet eller at formålet med konferansen bare var å gi en situasjonsrapport midtveis i gjennomføringen av den nye omfattende arbeids- og velferdsreformen. Hans intetsigende høflighetsfrase var i alle fall ikke noe forsøk på å oppsummere hvor Nav-reformen står.

Dermed blir det nærliggende å tro at usikkerheten og forvirringen som fortsatt hersker i store deler av den nye arbeids- og velferdsetaten, har forplantet seg til forskerne som skal evaluere reformen og hjelpe politikere og etatsansvarlige på den vanskelige veien fremover. Det nærmeste en konklusjon tilhørerne på konferansen fikk med seg, var at situasjonen for arbeidssøkende, trygdemottagere og sosialklienter kunne ha vært enda vanskeligere uten Nav-reformen enn med. Men selv dette stemmer ikke for alle brukerne. Altfor mange må vente lengre på pengene sine nå.

Riksrevisjonen

Men både for Nav, brukerne og Regjeringen hadde det vært en fordel om rådene hadde vært klarere. Arbeids- og velferdsetaten er fortsatt i hardt vær, og Riksrevisjonens drepende kritikk og nei til å godkjenne regnskapet for 2008 har økt presset på etaten.

Gamle innvendinger om at reformen har vært for lite gjennomtenkt og for raskt gjennomført, fikk ny aktualitet etter Riksrevisjonens rapport. Men det er alltid lettere å kritisere enn å reformere. Like sikkert som at Nav ikke kan fortsette med så dårlig internkontroll som Riksrevisjonen har påvist, like sikkert er det at løsningen ikke ligger i å gå tilbake til de gamle statlige arbeids- og trygdeetater og kommunale sosialkontorer.

Og noe er tross alt blitt bedre i Nav siden Riksrevisjonens undersøkelser ble avsluttet. Etter betydelige startvansker i begynnelsen av dette året klarte etaten på forsvarlig vis å følge opp de mange som ble ledige i kortere eller lengre perioder som følge av finanskrisen.

Kompetanse

Opplæring og motivering av de ansatte er fortsatt den største utfordringen den sammenslåtte etaten står overfor. Evalueringsrapportene bekrefter at mangel på kompetanse er den viktigste forklaringen på at saker hoper seg opp. Den gode idé om at brukerne skal henvende seg på ett sted for å få den bistand de trenger, medfører ofte at flere ansatte på Nav-kontorene i kommuner og bydeler må skaffe seg kunnskap om arbeidsoppgaver de ikke tidligere behersket. Men det er urealistisk å rendyrke dette. Eller som forsker Even Nilssen ved Rokkansenteret i Bergen uttrykte det på konferansen: «At alle skal kunne alt, ender med at ingen kan noe»

En slik spissformulering er velegnet til å illustrere hvor galt det kan gå hvis en reform drives gjennom fra et skrivebord. Men den må ikke overskygge at tusener av Nav-ansatte har gjort en helhjertet innsats for å gi brukerne et mer forutsigbart og velfungerende tilbud. Og på mange Nav-kontorer satses det på at de ansatte ikke skal bli slike generalister som Nilsen advarte mot.

Men det hjelper lite å gjøre den enkelte medarbeider mer kompetent hvis arbeidsverktøyet ikke er brukbart. At Nav fortsatt opererer med et titall ulike IKT-systemer, hvorav de eldste er rundt 30 år gamle, viser tydeligere enn mye annet hvor lang vei det fortsatt er frem til en arbeids- og velferdsetat som fungerer etter både politikernes og brukernes forventninger.

Ansvar

Riksrevisjonens kritikk blir etter alt å dømme tema for en åpen høring i Stortingets kontrollkomité. Det er bra. Mindre bra er det at det største opposisjonspartiets leder, Siv Jensen, ønsker å avsette Nav-direktør Tor Saglie bare på grunnlag av revisjonsrapporten. Slikt smaker for mye av lettbent symbolpolitikk i en komplisert sak. Selvfølgelig må Saglie ta sin del av ansvaret for Navs tydelige svakheter. Men det er tvilsomt om skifte av toppsjef vil gjøre etaten mer brukervennlig, eller sikre at flere får de tjenester de har krav på, og færre innkasserer ytelser de ikke har rett til.

Det er Regjeringens plikt å gi Nav de rammebetingelser som må til for at etaten skal lykkes. Dermed bør de tidligere arbeids- og inkluderingsministre Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen bli hovedpersonene under stortingshøringene. De har hovedansvaret for at Tor Saglie og hans medarbeidere ikke besto Riksrevisjonens prøve i 2008, og deres etterfølgere, vikaren Rigmor Aasrud og påtroppende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, må ta nødvendige grep for å sikre at Nav blir den nøkkelinstitusjon i norsk velferdspolitikk den må være for å ha livets rett.

Det er fortsatt håp for Nav, selv om tilbakeslagene hittil har vært tydeligere enn fremskrittene.