Ingen ivrige lesere av Georg Johannesen vil føle seg særlig fristet til å skrive en nekrolog over ham. For i dagene fremover kommer Johannesen til å sitte på en sten i himmelen og dele ut syrlige karakteristikker til alle de sørgmodige tekstene som vil hylde mannen og verket: Dette er da ingen nekrolog, men et reisebrev, en partitale, et notat, en slått, en stipendsøknad. Johannesen har tidligere omtalt Einar Gerhardsen som eventyrforteller og Rune Slagstad som nærsynt spåkone, og de kommende nekrologene vil ganske sikkert avdekke nok et dilemma ved det Johannesen selv kalte "den norske skrivemåten".Georg Johannesen var på privat feriereise i Egypt da han døde julaften. Han var bosatt i Norge, men levde i selvvalgt eksil og på nødvendig avstand til den intellektuelle forråtnelsen i landets hovedstad. Forakten for offentligheten var likevel ikke større enn at han publiserte essays helt til det siste. I høst utkom boken "Eksil. Om Klosterlasse og andre eksempler".

Om terrorisme.

Georg Johannesen ble født i Bergen i 1931, og debuterte med romanen "Høst i mars" i 1957. Da hadde han allerede lagt seg ut med norske myndigheter. Johannesen nektet både militærtjeneste og sivilarbeid, og er den norske militærnekteren som har sittet lengst i fengsel for sine meningers skyld. I dag er debutboken hans blitt underlig aktuell igjen, ettersom den skildrer hvordan en ung idealist, Johan, gradvis utvikler seg i ekstrem retning, og blir medlem av et terroristnettverk som likviderer en norsk oberst og en amerikansk general. Hans neste bok var "Dikt 1959" - en serie radikale, usentimentale tekster om krig, undertrykkelse og eksistensiell oppløsning. Ikke bare kastet Johannesen vrak på almene æresbegreper, han introduserte dessuten norske lesere for moderne politisk diktning. Seks år senere kom diktsamlingen "Ars Moriendi eller de syv dødsmåter", som vil bli stående som en av norsk litteraturhistories mest velkomponerte bøker, til tross for at den ifølge Johannesen kunne være klekket ut av hvem som helst.

Comeback.

Georg Johannesen og det politiske diktet fikk en jevn strøm av etterfølgere og etterplaprere utover på 1970-tallet. Selv valgte han å gå over til andre genrer - bibelpastisjer, debattinnlegg, pamfletter, essays og faglitteratur. I den satiriske romanen om Mongstad-skandalen er Johannesen både polemiker, politiker og dikter. Han ble landets første professor i retorikk, og var i mange år ansatt ved Universitetet i Bergen. I 1999 utkom Johannesen endelig med nye dikt i samlingen "Ars Vivendi eller de syv levemåter" - en speilvendt kommentar til både "Ars Moriendi" og hans egen utvikling som tenker og forfatter. Boken ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. "Innerst i hjertet har jeg min forstand", uttalte Georg Johannesen. Og hvis det eksisterer en konstant i dette mangslungne forfatterskapet, så er det nettopp viljen til alltid å sette rasjonalitet foran føleri.