Lillehammer
På tunet: En kvinne sitter og melker. Ved siden av henne står en politimann som passer på at hun slår melken ut. Når kvinnen henter egg i hønsehuset, påser politimannen at hun graver dem ned.Den absurde scenen er hentet fra virkelighetens teater. Handlingen er lagt til det som i dag er en europeisk republikk, Hviterussland, et land der giftmengder tilsvarende 300 Hiroshima-bomber fremdeles ligger nedgravd i jorden. 2 millioner mennesker, inklusive 500 000 barn, lever i den forgiftede sonen, under en daglig trussel fra det radioaktive avfallet etter brannen i kjernereaktoren i Tsjernobyl i 1986.Tsjernobyl er kanskje ikke glemt, men den usynlige fienden fra kjernereaktoren er blitt et taust traume nettopp fordi vi lever så tett på den, hevdet Svetlana Alexievich under Norsk litteraturfestival på Lillehammer denne uken. Bare et par dager etter at brannen brøt ut, dro den ukrainske journalisten inn til Tsjernobyl. Hun fulgte evakueringsopplegget for 400 landsbyer, og førte notater over menneskelige tragedier og overlevelsesstrategier ("bønder ble filosofer i forsøket på å forstå hva som skjedde"). Ti år senere utga hun boken "Stemmer fra Tsjernobyl", et opprørende dokument om hvordan katastroferammede mennesker overlates til seg selv også i det høyt utviklede Europa.

Europeisk selvkritikk

"Europa" er overskriften for årets litteraturfestival på Lillehammer. Under åpningsseremonien på tirsdag ble Sigrid Undset-dagene utnevnt til norsk knutepunktfestival, og den er nå Nordens største litteraturfestival. I stedet for å feire europeisk litteratur og kultur, har festivalen i år gitt en velbegrunnet påminnelse om betydningen av europeiske blindsoner og indre demoner. Europeisk kolonihistorie, korrupsjonskultur i Øst-Europa og europeiske katastrofeområder har vært tema for seminarrekken "Europatanker".Tsjernobyl, Balkan, Tsjetsjenia: Hva gjør nærliggende katastrofeområder med vår europeiske selvbevissthet? Fint lite, antyder Svetlana Alexievich. Slike områder fortrenges fra vår selvforståelse, og behandles som randsonefenomener fra et tilbakelagt stadium i den europeiske utviklingen. Kosovo og Hviterussland er for langt vekke til å inngå i den generelle beskrivelsen av oss selv.Overført på det dagsaktuelle nyhetsbildet blir denne menneskelige mekanismen mer enn tydelig. I løpet av de siste ukene har okkupasjonshærens moralske nederlag i Irak gjort USA til noe i nærheten av et skjellsord i europeisk presse.

Nei til USA

Kløften mellom USA og Europa øker, heter det, og underforstått er det vi som representerer den sunne fornuft, moralsk anstendighet og en sofistikert sivilisasjon. Nylig oppga mer enn 70 prosent av innringerne til en norsk TV-debatt at de har mistet respekten for USA. Man kan bare forestille seg hvor uforstående de samme innringerne ville stille seg til spørsmålet om hvorvidt krigshandlingene i Sarajevo har redusert deres respekt for Europa.Akkurat nå er det unektelig et visst spillerom for en slik europeisk antiamerikanisme som Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud beskriver i essaysamlingen "Frykten for Amerika" fra i fjor. Det tradisjonsrike fenomenet karakteriseres ved en manglende vilje til å skille mellom ulike nivåer av amerikansk samfunnsliv, eksempelvis den amerikanske administrasjonen, det amerikanske kulturlivet og den amerikanske opinionen. Ubevisst bruker vi fordommene mot USA til å bygge opp europeisk identitet. I lys av krigen i Irak og bildene fra Abu Ghraib-fengselet kan Europa fremstilles som en enklave av politisk sindighet."Men vi er jo faktisk også med," utbrøt den danske forfatteren Suzanne Brøgger under en Irak-debatt her på Lillehammer; "Danmark er en del av okkupasjonsmakten, hvor ubehagelig det enn er." Nettopp den situasjonen skapte hos henne et behov for å avklare hvilket USA hun nå må stille seg kritisk til og hvilket USA hun skal være solidarisk med.I disse dager utgis det i Beograd et stort leksikon over Jugoslavia. Slik skal den historieløse generasjonen som nå vokser opp få kjennskap til glemte sider ved en forsvunnet nasjon og ideologi. Med den blodige oppløsningen av Jugoslavia ble en hel befolkning ikke bare befridd fra et undertrykkende regime, men også frarøvet historien og alle de små særegenhetene som akkurat dette spesifikke miljøet hadde utviklet.Jeg kommer fra Atlantis, sier den kroatiske forfatteren Dubravka Ugresic. Hennes erfaringer etter Murens fall og Jugoslavias oppløsning tilsier at begreper som Europa og europeisk er like mangetydige som begrepene USA og amerikansk.