MED UJEVNE mellomrom dukker det opp litterære verk som umiddelbart står ut i mengden. Ryktet om slike bøker sprer seg raskt i et litteraturinteressert land som Norge.
Høsten 2009 er det Min kamp. Første bok av Karl Ove Knausgård. Menneskene lyser opp når denne boken kommer på tale. De vil fortelle om en altoppslukende leseopplevelse, og de vil diskutere hva som egentlig skjer: Er Min kamp noe helt nytt? Er den umoralsk? Er det virkelig en selvbiografi? Eller blir vi alle sammen manipulert av en forfatter som har skjønt at det selvbiografiske er i vinden, og som bruker anledningen til å dikte sitt eget liv?
Min kamp er en bok med klassisk litterær appell; du kan bli oppslukt og opprømt på samme tid.
Sosiologi
Juryen til Brageprisen fikk gleden av å tildele Min kamp den første prisen. Spørsmålet nå blir hva de andre prisjuryene skal gjøre. Som første debutant noen gang, fikk Knausgård Kritikerprisen for Ute av verden (1998). En tid for alt (2004) ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Begge disse prisene veier tyngre enn Brageprisen. Vil Min kamp gjøre rent bord? Det er slett ikke sikkert.
Sett fra utsiden skulle man kanskje tro at litterær kvalitet er eneste kriterium i juryarbeid. I praksis ender man ofte opp med kompromisser. De enkelte juryene kan også ha markeringsbehov overfor hverandre. Forrige gang vi opplevde et åpenbart lykketreff i norsk litteratur, Ut og stjæle hester (2003), gikk Brageprisen til diktsamlingen Trask av Inger Elisabeth Hansen – en god, men ikke enestående bok. Per Petterson ble heller ikke nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Indirekte innrømmet juryen selv at dette var en feil, nemlig ved å nominere neste bok av Petterson, Jeg forbanner tidens elv, som ikke var like god, men vant prisen.
Kvalitet
Brageprisen har aldri stått spesielt høyt i kurs. Men de siste årene er det gjort ulike forsøk på å heve kvaliteten, blant annet gjennom et nytt jurysystem.
I år markerer juryen faglig seriøsitet gjennom valg av tema for Åpen klasse, nemlig oversatt skjønnlitteratur. Oversetterne er en gruppe som blir nokså systematisk neglisjert i det litterære kretsløpet. Bjørn Axel Herrman får prisen for det store arbeidet med klassikeren Moby-Dick av Herman Melville. I klassen for sakprosa går prisen dristig nok til debutanten Kjetil S. Østli.
Kommentarer