VIL STEINEN bli blå? Eller rød?I skyggen av operahuset i Bjørvika har Stavanger gjennomlevd sitt eget lille drama knyttet til steinvalg og fargeutvikling. Kulturhovedstadens viktigste uterom, det store torget mellom Domkirken og havnen, har fått en kraftig opprustning. Steinvalget falt på lys indisk granitt. Men i likhet med den italienske marmoren i Bjørvika har granitten oppført seg temmelig uforutsigbart. Det viste seg raskt at den er svært sensitiv for fargestoffer og skitt. Ja, hvordan ville steinen egentlig se ut etter en vanlig lørdag med torghandel i bærsesongen?Heller ikke anskaffelsen av steinhellene har vært uproblematisk. I TV-dokumentaren "De fattiges plass" hevdet Erling Borgen at barn inngår i arbeidsstokken på det store steinbruddet i Kuppam. Hadde kommunen gjort godt nok forarbeid før den bestilte 10 000 håndhugde heller?

Ny profil?

Torget blir uansett byens knutepunkt når Stavanger2008 åpner i dag, med folkefest, parader og prologer. Dermed er det storstilte arrangementet i gang, og spørsmålet er hvilken betydning det kan få - for byen Stavanger, for regionen og for kulturnasjonen Norge. Blir det kun en serie opptrinn og kulturkonsepter av variabel kvalitet? Eller kan Stavanger2008 endre oljebyens profil, og skape verdier av varig kvalitet?Historien om de europeiske kulturhovedstedene begynner i 1985. EUs kulturministre mente at en årlig europeisk kulturhovedstad kunne knytte verdensdelens befolkning tettere sammen, og gi de utvalgte byene et løft.De første 15 årene gikk oppdraget primært til gamle metropoler, fra Athen til København. En vilje til å dele på godene førte til at hele ni byer fikk statusen i 2000, deriblant Bergen og Reykjavik. Selve fenomenet ble kanskje mindre eksklusivt, og statusen mer oppnåelig for byer uten et prima kulturliv fra før, som Patras (2006) og Sibiu (2007). Stavanger-regionen deler i år posisjonen med Liverpool. Åpningsfesten der i går inkluderte et opptrinn på utvalgte hustak, med sangere, dansere og Ringo Starr.

Effekter.

Overproduksjon av prosjekter, mangel på lokal interesse og dårlig organisering er problemer som går igjen fra år til år. Effekten av kulturhovedstedene er grundig evaluert, senest i den ferske studien "European Cultural Capital Report" av Robert Palmer og Greg Richards.Palmer er den kanskje viktigste autoriteten på området. Han var kunstnerisk direktør for Glasgow i 1990 og Brussel i 2000. Glasgow regnes som en av de mest vellykkede kulturhovedstedene nettopp fordi den hadde betydelig effekt i en tiårsperiode. Når Bergen i ettertid evalueres som relativt mislykket, er det blant annet fordi den ble ridd av konflikter og hadde "negativ innvirkning på de ansattes helse og privatliv", som det heter lakonisk i en av Palmers rapporter. Sentrale kulturinstitusjoner unnlot å samarbeide, og langtidseffekten ble minimal.

Gjensidig nytte.

Stavanger2008 har forsøkt å lære av andres feil - og fremgang. Det som viser seg å virke, gang på gang, er å satse på kulturell infrastruktur og byutvikling. Luxembourg ferdigstilte en rekke planlagte kulturhus i kulturbyåret 1995. Det nye biblioteket Sala Borsa ble en stor suksess for Bologna (2000), mens Cork (2005) benyttet anledningen til å utbedre sentrumsgatene.Slik sett bidrar kulturhovedstedene til fremdrift for prosjekter som er under arbeid. Omvendt kan disse prosjektene gi kulturhovedstedene legitimitet som seriøs "langtidsplanlegger". Heldigvis for kunstnerisk leder Mary Miller og staben i kulturhovedstaden er Stavanger inne i en arkitektonisk glanstid akkurat nå.

Nabolag.

"Norwegian Wood" er en av de mest interessante "programpostene" i Stavanger2008. Det dreier seg om en serie byggeprosjekter med nyskapende og miljøvennlig trearkitektur - blant annet den nye Preikestolhytta og et overdekket torg i Langgata i Sandnes.To andre prosjekter skal styrke bruken av nabolag og uterom. "Nabolagshemmeligheter" er en kunstnerisk bearbeidelse av de åtte viktigste bruksstedene i Stavanger og Sandnes, utvalgt etter popularitetsprinsippet. Flest stemmer gikk til den fallerte kunstkafeen Sting, etterfulgt av blant annet Oljemuseet, Domkirken og kjøpesenteret Kvadrat. I sommer vil Universitetet i Stavanger og Stavanger2008 holde en internasjonal konferanse om landskapsarkitektur og urban design.

Underlig stille.

"Det er neppe særleg originalt å rakka ned på Stavanger2008. Men det må gjerast." Slik innledet lærer Leif Tore Sædberg nylig en kritisk artikkel om markedsføringen av Stavanger2008 (Stavanger Aftenblad, 3. januar).Men sett fra en viss distanse, er det underlig stille om Stavanger2008. Mens debatten har vært levende og høylytt i Liverpool, har den vært tynn og pyntelig i Stavanger. Kritikere risikerer dessuten å bli omfavnet med stor entusiasme av ledelsen i kulturhovedstaden. Under den harselerende julerevyen "Jakten på Mary Miller" lot hovedpersonen til å storkose seg på første rad. Aksjonsgruppen "Ka då ittepå?" har arbeidet for å sikre langtidsvirkninger av kulturåret. Hverken byråkratiet eller næringslivet bør legge premissene for byens kulturliv i årene etterpå. Det bør byens egen befolkning gjøre, argumenterer aksjonsgruppen.

Velbrukt.

Uten kritikk blir det stille rundt Stavanger2008, det skjønner også ledelsen. Faren er ikke uenighet om prioriteringer og kunstnerisk kvalitet, men at kulturhovedstaden ikke blir tatt skikkelig i bruk; at alt bare vil gå pent for seg i regi av en velsmurt og pengesterk by; at satsingen på nabolag, brukssteder og samlingspunkter blir tomme besvergelser fordi lokalbefolkningen fremdeles foretrekker å holde seg inne i eneboligene sine. Når året er omme, bør steinene på Torget være merket av liv og bruk.