Nazisme som trumfkort i islamdebatten

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Nazist er antakelig det verste man i Norge kan kalle sine meningsmotstandere. Å stemple noen som nazist, er et forsøk på å sette vedkommende ut av spill.

Det er billig retorikk, men tydeligvis fristende å gripe til når aversjonene blir sterke nok. Debatten om islam er det feltet som akkurat nå er mest utsatt for denne hersketeknikken. På begge ytterfløyene prøver man å diskvalifisere den andre ytterfløyen med klare - eller tvetydige - referanser til mellomkrigstidens befengte ideologi.

Man kan si mye om dokumentarfilmen Frihet, likhet og det muslimske brorskap av Walid al-Kubaisi; den ble da også grundig diskutert i mange fora etter premièren i november.

Det skulle bli en forsker ved Universitetet i Oslo som forsimplet debatten. For antropologen Sindre Bangstad var det ikke nok å kalle filmen et konspiratorisk makkverk. Han måtte også sammenligne den med nazistisk propaganda fra 1930-tallet. Etter på denne måten å ha diskvalifisert det Walid al-Kubaisi står for, kritiserte Bangstad filmskaperen for ikke å ville møte ham til debatt. Som om det er mulig å forsvare seg mot slike anklager.

Man skulle kanskje tro at en organisasjon som SOS Rasisme ville ha et nyansert syn på ulike varianter av diskriminering, undertrykkelse og forfølgelse. Men i fjor høst inviterte organisasjonen sine tillitsvalgte til «Kurs i islamofobi og nazisme». En såkalt «nazitrussel» i Norge ble knyttet til ideen om muslimer som «Europas nye jøder».

Mens den ene ytterfløyen setter likhetstegn mellom islamkritikk og nazisme, vil den andre ytterfløyen stemple religionen islam som sådan.

Quislinger

Hege Storhaug i Human Rights Service går stadig lenger i en slik bombastisk generalisering. I en kronikk her i Aftenposten trakk hun nylig paralleller mellom quislinger og muslimske menn med «kjortel og posebukser» (Aftenposten 6. januar). Majoritetsbefolkningen kan åpenbart vente å bli dolket i ryggen når som helst.

Det norske miljøet som går lengst i stigmatiseringen er Stopp Islamiseringen Av Norge.

I en såkalt leksjon om islam på nettstedet deres, finner vi følgende spesielle resonnement: «Hvis man foretar en ordtelling for å avgjøre hvilken tekst som er mest antisemittisk av Mein Kampf og den delen av Koranen som er skrevet i Medina, så ender Mein Kampf opp på 6,8 prosent jødehat og Koranen på 10,6 prosent jødehat. Islam er således mer antisemittisk enn nazismen. Overraskende?»

Man kan kanskje ikke forvente å møte en historisk bevissthet på høyt nivå hos debattanter som primært er ute etter å sverte hverandre. Men mellomkrigstidens nazisme er en politisk og ideologisk bevegelse knyttet til en konkret historisk kontekst. Nynazistiske miljøer kan i dag dyrke og opprettholde deler av denne ideologien. Å utvanne hele begrepet, tjener i hvert fall ikke kampen mot en slik nynazisme.

Det er ikke nazisme å kritisere islam. Like lite blir man nazist av å bekjenne seg til islam. Men når voksne mennesker kan ty til denne billige retorikken, er det kanskje ikke så rart at nazi er i ferd med å bli et populært skjellsord også blant barn og unge.

Les også

Siste fra Økland

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt