Stille ved landets port

FRA STARTEN i 1988 og frem til 2006, var navnet på den til enhver tid sittende UDI-direktøren til stadighet på alles lepper. Arild Kjerschow, Petter Drefvelin og Trygve G. Nordby utførte jobben på en måte som førte til både angrep og debatt, også før avsløringen om at Nordby lot irakere få bli mot Erna Solbergs vilje. Men siden Manuela Ramin-Osmundsens to måneder lange gjesteopptreden for to år siden, har det vært nesten helt stille rundt UDI.

Hvilken Børresen?

For hvem har hørt om Ida Børresen? I mer enn to år har Børresen vært betrodd nøklene til Norge. Likevel har hun forblitt anonym. Bortsett fra klager på lang behandlingstid, er det i dag så godt som ingen strid om UDI.Stortinget vedtar innvandrings- og flyktningepolitikken, men UDI gjennomfører den. Det er de som gir eller avslår asyl. De behandler søknader om visum og gir tillatelser til opphold, arbeid og bosetting. Knapt noe felt vekker så sterke følelser i befolkningen som asylpolitikk. Fem dager i uken er servicenivået i utlendingssaker synlig for det blotte øye. I Oslo stiller folk seg i kø kl. 06.00 for å få et akseptabelt nummer i køen når Politiets utlendingsenhet åpner kl. 08.15. Da har køen vokst to kvartaler bortover, og de som står bakerst, må belage seg på at hele arbeidsdagen går med. Alle som ønsker arbeids- eller bosettingstillatelse må stå i denne køen minst tre ganger, det samme må alle som ønsker å få ektefelle til Norge.Vil du invitere en visumpliktig gjest? Still deg i kø. Småbarn, gamle eller syke ikke unntatt. Plaskregn eller 25 minusgrader kan påregnes. Sånn sett er det en demokratisk kø.At UDI-direktøren nå vil åpne for søknader på Internett, er gledelig. Men for de fleste køståere er det tiden fra søknaden er levert og til saken er avgjort, som er for lang. Selv den enkleste fornyelse av arbeidstillatelse kan ta et halvt år.

Asyltelt.

Akkurat nå sover 62 enslige menn i telt i Lierskogen statlige mottak. Bak høye nettinggjerder en halv time fra Oslo, er denne leiren et mistrøstig sted. Hvert telt huser 30 mann. De fryser i den norske sommernatten og våkner av at kondens drypper ned i ansiktet. Ingenting å by gjester, og ikke noe å være stolt av. Men heller ikke det alvorligste å gripe fatt i, så sant campinglivet bare varer noen uker, slik UDI sier det skal. Mye viktigere, for asylsøkerne, er om hver og en av dem faktisk får den individuelle behandlingen de har krav på. Vil de bli møtt med åpent sinn?Statistisk sett vil rundt 60 prosent av dem som ber om asyl, ikke være kvalifisert til det. I tillegg til alle som virkelig trenger beskyttelse, vil en saksbehandler i løpet av et langt yrkesliv møte langt flere svindlere og lykkejegere, iblandet ærlige mennesker som bare forsøker å komme ut av elendigheten de ble født inn i.Å være saksbehandler i UDI er altså en jobb det er lett å bli desillusjonert i. Juristene som jobber med utlendingssaker i Norge, lever det meste av sitt arbeidsliv i forvaltningen. De veksler kanskje mellom UDI og Utlendingsnemda og departementet, men de møter de samme asylsøkerne overalt.Den saksbehandler som da, etter noen år, klarer å møte enhver søker med åpent sinn, må nesten være for en helgen å regne. Stillheten som omgir UDI nå, kan naturligvis tyde på at de gjør jobben sin på en uangripelig måte. Men i en turbulent verden, og med hundrevis av nye asylsøkere ved døren hver eneste måned, kan fravær av kritikk like gjerne vitne om at UDI ikke lenger er et fagorgan på samme måte som før. Erna Solberg satte halsbånd på direktoratet, Bjarne Håkon Hanssen holdt det i nakkegrep. Fra kontorene i Oslo sentrum siver det ut meldinger om at ikke bare saksbehandlere, men også ledere har mistet både gløden og illusjonene. I stedet for å prioritere de uendelige bunkene med søknader som ligger i kø, har ledelsen bygget opp et omfattende apparat for å rapportere oppover. Så når departementet kaller, er UDI i stand til å kaste seg rundt og svare i en fei.Kanskje knebelen er av silke og repene av fløyel. Men det ser ut som om UDI fremdeles er satt under administrasjon, to år etter den såkalte "muf"-saken som førte til Trygve G. Nordbys avgang. Det kan vise seg å være en fare for rettssikkerheten.

Ny utlendingslov.

I 2010 får Norge en ny utlendingslov. I dag gir vi mennesker som får beskyttelse et a- eller b-stempel. De blir enten flyktninger,eller innvilget opphold på humanitært grunnlag. Den første gruppen har flere økonomiske og juridiske rettigheter enn den andre. Det er bare få år siden FN kritiserte Norge for å gi flyktningestatus til for få og putte for mange i den siste sekken.Den nye loven vil ikke lenger skille mellom a- og b-flyktninger. Det gjør Norge til et foregangsland. Samtidig blir det desto viktigere at vi ikke ser oss blinde på de gamle inndelingene og gjør porten smalere. Skal vi være sikre, må UDIs ledelse våkne av dvalen. Sørge for å gi sine saksbehandlere både ny glød og god nok oppdatering.