KJØNNSLEMLESTELSE og tvangsekteskap er kriminelle uskikker. Likevel synes mange religiøse ledere å være usikre på om de – som alle andre – har plikt til å gripe inn i slike saker. På søndagens dialogmøte i Litteraturhuset skal en gruppe muslimske ledere diskutere hvorvidt det er deres oppgave å drive kriminalitetsforebyggende arbeide. Slik kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse vitterlig er.
Det er besynderlig at spørsmålet overhodet stilles. Dersom en leder er kjent med at medlemmene bedriver systematiske lovbrudd, skal ledelsen naturligvis gripe inn. For den lille kvinnegruppen Musu Kanbeng Kafo (De forenede kvinner) ble dette blodig alvor, da en av gruppens medlemmer i fjor sommer ble arrestert i Oslo, mistenkt for å ha bidratt til å kjønnslemleste døtrene. Hva kunne kvinnegruppen gjøre?
Til moskeen.
De valgte en uvanlig vei. I stedet for å fjerne seg fra sine muslimske røtter, bygget de sterkere allianser med sine moskeer. I morgen ser vi de første resultatene. Da vil en gruppe muslimske ledere underskriver et dekret. De vil fordømme tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, stadfeste disse uskikkene som uislamske, og betegne omskjæring som vold mot barn og kvinner. Knapt noen medier vil finne det bryet verdt å dekke begivenheten. Men for norske muslimer med røtter i Sierra Leone, Uganda, Tanzania, Senegal og Gambia, kan lørdagens møte få stor betydning.
Kvinnegruppen har også hentet afrikanske feminister. En av de viktigste kommer hit i dag. Isatou Touray, feminist og muslim, og leder i den gambiske organisasjonen Gamcotrap. Touray har arbeidet mot omskjæring av kvinner i årevis, under svært vanskelige forhold. I et land der en stor majoritet omskjærer sine døtre, ville et lovforbud ført til blodige opptøyer. Gambias president er en uttalt forkjemper for omskjæring. Men visepresidenten – nok en muslimsk feminist – er en aktiv motstander.
Haram! Haram!
Men selv en visepresident må ligge lavt. De vestafrikanske feministene må unngå metoder som kan tirre landets mildt sagt egenmektige president. Dersom han mister ansikt, vil arbeidet bli satt langt tilbake. Løsningen har vært påvirkning og opplysning – og samarbeid med progressive muslimske ledere.
For bare en måned siden opplevde Gamcotrap et viktig gjennombrudd: Først tok landets visepresident åpent avstand fra kjønnslemlestelse. Deretter erklærte ledelsen i landets islamske råd at de mest omfattende formene for kjønnslemlestelse er haram – forbudt for muslimer.
Begrunnelsen var genialt enkel: Det er en muslimsk plikt å hverken skade kropp eller sjel.
Arbeide i det stille.
Hva kan Norge lære av de vestafrikanske feministene? Først og fremst måten de angriper problemene på. Å arbeide i det stille er alfa og omega i mange kulturer, arbeide iherdig og målbevisst, men uten konfrontasjon. Det er dessverre fremdeles lenge igjen til kjønnslemlestelse er historie. Men distansen som er tilbakelagt, særlig de siste ti årene, er imponerende.
