DET SKJEDDE denne helgen i Frognerparken, og det er politiet selv som snakker: En mann av romfolket plukket tomflasker i Frognerparken. Politiet stoppet ham, og spurte hva han gjorde i Norge. Mannen svarte at han var turist.

«Ingen turister plukker vel flasker», svarte politiet.

Mannen ble ikke anholdt. Men han fikk beskjed om å slutte å plukke flasker.

I dag har nordmenn flest liten øvelse i å forholde seg til fattigdom. Virkelig fattigdom er noe vi bare har sett på ferie. Men siden tigging ble tillatt, og Schengen åpnet grensene, er vi blitt konfrontert med fattigdom også her. Først og fremst via romfolket. Det moderne Europas mest jagede folkegruppe, og sannsynligvis den fattigste. Også mens de er her i Norge. Flere norske medier har de siste årene dokumentert hvordan romfolk bor mens de er her i landet. Under åpen himmel, med en pappbit til madrass.

Øse av overfloden.

Om dagene tigger de penger på en måte som irriterer oss, og får oss til å diskutere om vi kanskje igjen skulle kriminalisere denne fattigdommens aller mest utbredte handling. Og de plukker altså tomflasker hvis de får lov. Fattige folk har sjelden råd til å satse på bare én måte å tjene penger. Det er en av fattigdommens kjennemerker.

Når de får anledning til å øse av overfloden i et av verdens rikeste land, ville det vært rart om de ikke gjorde det. Med begge hender.

For mange utlendinger er Norge en honningkrukke, sier politiet. Visst er vi det. Svært mange av oss lever i uendelig velstand. I tillegg har mange en skjødesløs omgang med verdier. Det er vanskelig å si om vi er naive, eller bare uskyldige, og forskånet for elendighet.

Samfunn med store materielle forskjeller utsettes for mer kriminalitet enn samfunn med små forskjeller. Det er sannsynlig at deler av det besøkende romfolket ikke nøyer seg med å tigge, men at de også stjeler. Over store deler av landet. Fra hytter og hus, fra butikker og håndvesker.

Utrygt og stigmatiserende.

Romfolket er de mest synlige. Men de har følge av andre østeuropeere, fra Romania, Polen og Litauen. Og mens det ser ut til at romfolket utfører det vi kan kalle lavteknologisk kriminalitet – gammeldags stjeling – står andre grupper for mer avanserte former. Fra skimming av bankkort til bestillingstyverier av kapitalvarer som påhengsmotorer og flatskjermer, som fraktes ut av landet i trailere.

Alt i alt en enorm mengde kriminalitet, og en situasjon som vi ikke kan fortsette å ha. På kort sikt skaper det utrygghet. På lang sikt kan denne formen for invasjon føre til at det blir svært vanskelig å være østeuropeer i Norge. Da politioverbetjent Bjørn Ekren i Kripos i går stilte til nettprat her i avisen, tilbød ivrige lesere seg å varsle politiet dersom de observerte østeuropeere på vei mot Norge. Ekren sa takk, men nei takk, og minnet om at langt de fleste østeuropeere som oppholder seg i Norge har arbeidstillatelse. Samtidig har politiet i Rogaland bedt om å få stanse kriminelle rumenere på grensen.

Organisert, eller bare familie?

En stor del av de kriminelle østeuropeerne bedriver organisert kriminalitet, ifølge politiet. Romfolket fordi de har felles transport, og fordi de fordeler oppgavene hver morgen; stjele, tigge, drive pengespill, selge roser eller smykker. Av disse fem formene for aktivitet er tre fullstendig lovlige. Gatesalg krever riktignok tillatelse, men brudd på straffeloven er det ikke. Offensiv tigging er i verste fall ordensforstyrrelse.

Men stjeling er uønsket, kriminelt og svært lite hyggelig for den det rammer, også i et rikt land.

Fortjener virksomheten merkelappen organisert, i den forstand politiet er opptatt av? Mye tyder på at romgruppene kommer fra samme familie. Ingenting tyder på at bakmenn tar fortjenesten, ingen er siktet for hvitvasking. Forskere mener at romfamiliene hverken er ofre for menneskehandel, eller selv driver med slikt.

De som på bestilling stjeler store mender kapitalvarer og sender dem østover med vogntog, er andre grupper besøkende fra Romania, Bulgaria, Polen og Litauen. Dette ligner mer på virksomhet som er organisert av kriminelle nettverk.

Kripos på banen.

Sannsynligvis ville vi lettere kunnet bekjempe uønsket organisert kriminalitet dersom vi alle holder tungen rett i munnen. Glem den plagsomme tiggingen, og la oss konsentrere oss om det som faktisk er kriminelt. Altså tyveriene. Enten de er høyteknologiske og utspekulerte, eller tradisjonelle og frekke.

De forskjellige gruppene som begår disse formene for kriminalitet her i landet, har én ting felles: De er svært mobile. Før politiet har registrert et innbrudd, kan de skyldige forlengst være i et annet politidistrikt. Likevel har ikke Kripos tatt noe initiativ for å sentralisere etterforskningen av den østeuropeiske kriminaliteten i Norge.

I dag har justisminister Knut Storberget og politidirektør Ingelin Killengreen sitt vanlige sommermøte med pressen, der de både summerer opp første halvår, og forteller hvordan problemene skal løses. Forhåpentlig forteller de da at Kripos nå har fått et overordnet ansvar for de mobile, organiserte tyveriene. Uansett hvem som begår dem.