SE TIL SVERIGE! Hvorfor må man over svenskegrensen for å finne kjøpmenn som kjenner sin besøkelsestid?

Denne helgen er ramadan over. Når nymånen igjen er synlig, kan verdens muslimer feire Id ul-Fitr, og feste etter en hel måned med faste. Det gjør de blant annet ved å kjøpe mat i enorme mengder, ved å stelle i stand overdådige måltider, ved å besøke hverandre og dele ut god mat til alle de kjenner, ved å sørge for at ingen går sultne.

Og ikke minst: Ved å kjøpe nye klær til familiens barn. En kjøpefest, med andre ord,

Sløv handelsnæring.

Men norske kjøpmenn kan umulig ha hørt om denne feiringen, selv om den gjentar seg hvert eneste år. Her i landet er det bare såkalte innvandrerbutikker som tilbyr relevante matvarer til festpriser. Enkelte butikker der innehaveren selv er muslim har i år som alle år overøst kundene med gode tilbud i ukevis, siden lenge før fastemåneden begynte.

Men selv der Rema, Rimi og Kiwi drives av innvandrere, er det ingenting som tyder på at endel av kundekretsen i helgen skal servere svære festmåltider både til seg selv og til alle de kjenner. I vinduene til Cubus og Skoringen har det ikke vært tegn på at endel av kundekretsen denne uken har tenkt å fornye familiens garderobe.

Er norske kjøpmenn bevisstløse? Eller er de redd for å støte bort andre kunder?

«Allt för alla högtider».

Men svenskene har skjønt det. Man skal ikke mange meter over svenskegrensen før tilbudene er der.

«Glad Eid Al-Fitr!» roper Eurocash fra forsiden av ukens tilbudsavis. «Allt för alla högtider!» fortsetter de på neste side.

Med store bokstaver og grelle farger roper svenske kjøpmenn høyt at her får man id-pris på chorizo av kylling, og festpris på mortadella av kalkun. Trygt og svinefritt. Høytidspris på kyllingfilet og kaffe, hvit halalost og ris i store sekker. Ramadanpris på dadler og på søte baklava-kaker.

Det kundene vil ha.

I Eda og Töcksfors, Strømstad og Svinesund roper kjøpmennene. Ikke fordi det er spesielt mange muslimer akkurat der, men fordi handelsstanden er dyktig, og vet hva kundene vil ha. Og muslimene strømmer til – fra Norge.

Våre egne kjøpmenn tror kanskje at muslimer spiser mat som er så spesiell at den ikke kan kjøpes i kjedebutikker. Eller at de kler seg i klær som ikke er salgbare i vanlige klesbutikker. Har handelsstanden sett seg så blind på hijabdebatter og halalslakt at de ikke ser menneskene bak stereotypiene?

Svir på pungen.

Det ser rett og slett ut som om norske kjøpmenn mangler interkulturell kompetanse, selv i en by som Oslo. Det kan svi på pungen. For kjøpmenn betyr slik kompetanse ganske enkelt å vite hva kundene trenger. Penger tjent på Id ul-Fitr fyller like godt i lommeboken som alle andre penger. Den handelsmannen som ikke forstår hva han går glipp av, bør skynde seg på studietur til Töcksfors. Der vil han møte kundene sine.

God id!