Ynkelig asylretur

MENS NORSKE MYNDIGHETER er forbilledlig opptatt av ikke selv å sende utlendinger tilbake til land der livet deres kan stå i fare, har de samme myndighetene få betenkeligheter med å la andre gjøre jobben for seg. Slik ser det ut, når Norge fremdeles insisterer på å returnere asylsøkere til Hellas, under dekke av at vi må respektere det europeiske samarbeidet, og følge Dublin-forordningen. Men om land som Norge ukritisk sender asylsøkere tilbake det europeiske landet de først havnet i, slik Dublin-forordningen forutsetter, kan hele foursetningen for en rettferdig ordning kollapse.

Raskt og rettferdig

Dublin-forordningen, også kalt DublinII, er en EU-avtale som skal sikre asylsøkere en rask og rettferdig behandling slik at de ikke blir kasteballer mellom medlemslandene, og samtidig luke ut dem som misbruker systemet og søker asyl i flere land. Men slik situasjonen er i Hellas i dag, kan ikke lenger denne forordningen ivareta flyktningenes rettigheter. Da er det bare én ting å gjøre: Gjeninnføre en midlertidig stans av retur til Hellas, slik vi hadde fra februar 2008 til februar i år.

Denne returstoppen var en av årsakene til den norske asylboomen i 2009. Mange av dem som søkte asyl hos oss i fjor, hadde vær innom Hellas på veien, og ville normalt blitt sendt tilbake.

Umenneskelig

Heller ikke Norge kan ta imot alle som trenger beskyttelse. Men da vi i februar igjen begynte å sende asylsøkere til Hellas, var det lite som tydet på at situasjonen i Hellas var under kontroll. Bare noen uker senere offentliggjorde Amnesty International rapporten Dublin II-fellen, som avdekket at asylsøkere i Hellas både levde under umenneskelige forhold, og i tillegg ikke fikk vurdert sin sak slik de skulle. Amnesty er særlig bekymret over at Hellas sender flyktninger ut av landet og til områder der liv og sikkerhet står i fare. Det der de samme innvendinger som FNs høykommissær for flyktninger har.

Siden i vår har Danmark, Nederland og Storbritannia helt eller delvis stoppet returer til Hellas. Men Norge står fast. I september besøkte justisminister Knut Storberget FNs høykommissær, og fikk nok en gang høre at Norge ignorerer FNs råd om igjen å ta en pause i retur av asylsøkere til Hellas.

Tåketale

Storbergets forklaring var mildt sagt uklar: «Hvis vi stopper all retur til Hellas, vil ikke det bedre situasjon for asylsøkere der», sa justisministeren. At en stans kunne gi en rettferdig behandling i Norge, i et system som fungerer, unnlot han å nevne.

I stedet snakket justisministeren om at hele Europa må bidra til å skape en ny og bedre situasjon, og at Norge skal bidra med EØS-midler til opprustningen av asylforholdene i Hellas.

Dublin II kan bare fungere dersom alle medlemsland har en asylpolitikk som fungerer. Det er ingenting i veien for at Norge bygger asylmottak i Hellas, men for den som er trenger beskyttelse, er det like viktig at det greske byråkratiet er i stand til å gi en grundig og rettferdig vurdering av asylsøknaden.

Én ting er hvordan vi forholder oss til dem som har kommet inn i Europa. En annen ting er hva vi gjør for å holde folk ute. Til det bruk har EU sitt grensekontrollbyrå Frontex. En organisasjon som skal vokte EUs ytre grenser. For å holde folk ute disponerer Frontex, der Norge også er medlem, blant annet 113 marineskip, 22 fly og 26 helikoptre. Tidligere har norske marinefartøyer forhindret at båtflyktninger gjør strandhugg på Kanariøyene. Dilemmaet er nemlig at samtidig som vi har en åpenbar rett til å vokte våre grenser, stenger en effektiv grensekontroll flyktninger ute fra muligheten til å søke om beskyttelse.

EUs ytre grense

Akkurat nå passer Frontex’ Operasjon Poseidon 2010 på at færrest mulig asylsøkere tar seg inn i Hellas. For to år siden spurte Frontex oss om hjelp igjen. Kunne Norge stille med fire politifolk til aksjoner som skulle vokte grensene i i Hellas og Spania? Det kunne vi ikke. Det var det året norsk politi var i dårlig humør. «De kan ikke forvente at politifolk reiser ut for knapper og glansbilder», sa Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund.

Hellas fikk vokte sine grenser uten oss.

I høst skal Norge, sammen med resten av Norden, diskutere Dublin II med Europakommisjonen. Og i går åpnet Pål K. Lønseth, Storbergets statssekretær, døren på gløtt for at Norge kan komme til å stanse all retur til Hellas igjen. Men inntil videre venter Regjeringen på at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg skal vurdere en konkret sak.

I forslaget til statsbudsjett forsikrer Regjeringen om at alle returer, også til Hellas, blir foretatt etter individuelle vurderinger. Kan vi tro på det, dersom vi fortsetter å sende folk tilbake til et land der bare 1,2 prosent vil få innvilget sin søknad. Og et stort antall blir sendt tilbake til forfølgelsen de forsøkte å flykte fra.

Kunne Norge stille med fire politifolk til aksjoner som skulle vokte grensene i Hellas og Spania? Det kunne vi ikke.»