ET BANKE-PÅ-POLITI som er offentlig oppnevnt, er av SVs ledelse lansert som et viktig tiltak for å bedre integreringen av etniske og religiøse minoriteter. Det er ikke bare det mest originale av valgkampens mange integreringsutspill. Det er også et av de aller dårligste.
Husmorpoliti
Og i stedet for å se på de strukturelle hindringene minoritetsbefolkningen møter når de søker arbeid, vil SV ha et offentlig husmorpoliti. Det skal dra på hjemmebesøk for blant annet å få flere minoritetskvinner i lønnet arbeid.
Det gjør seg kanskje i en valgkamp. Men kan det ikke tenkes at enda flere kunne komme i arbeid dersom vi i stedet fikk en statlig motivasjonspatrulje som besøker alle bedriftene som vegrer seg mot å ansette minoritetene?
I tillegg til offentlig husmorpoliti ser det ut som om SV vil ha offentlig klespoliti og moralpoliti, muligens samlet i et ett-i-alt-politi, som skal banke på dørene hos «de andre» og sørge for at de lever som «oss». Til VG sier partileder Kristin Halvorsen at SV skal «bli mer konfronterende på vårt verdigrunnlag».
Det finnes gode hensikter bak mange av punktene i partiets nye inkluderingspakke. Av tiltakene kan vi forstå at SV vil sørge for at flere kvinner kan lære norsk og komme i arbeid, at ingen blir giftet bort mot sin vilje, at seksuelle minoriteter må respekteres, og at folk må få kle seg som de vil.
Gode hensikter
Men gode hensikter er som kjent ikke nok. Mener virkelig SV at et slags banke-på-politi på hjemmebesøk skal kunne være med på å løse noen av disse oppgavene? Hvem skal få besøk? Skal vi oppfordres til å angi naboen, kanskje? En anonym telefon til det statlige moralpolitiet som forteller at nå har naboen vært husmor i årevis, og ikke har hun vist frem kroppen sin heller? Eller skal lærere fritte ut barna?
Barne- og familieminister Audun Lysbakken vil nemlig «sørge for at de aksepterer ulike klesstiler, at de aksepterer homofili og for all del at de ikke aksepterer tvangsekteskap». Da har en voldsom jobb å gjøre.
Kommunalt bygdedyr
Holdningskampanjer mot straffbare forhold, eller for et inkluderende og mangfoldig samfunn, er én ting. Et statlig klespoliti, er noe helt annet.
Særlig hvis det skal banke på i innvandrerhjem for å fortelle at homofili og miniskjørt er greit, men ikke besøke alle oss andre og minne oss om at hijab, sikh-turbaner – og homofili – er greit.
For SVs integreringstiltak handler om hva «de» skal gjøre, og ikke om «oss». Banke-på-politiet skal bare reagere på undertrykkende praksiser og sosial kontroll i enkelte minoritetsmiljøer.
Men sosial kontroll, også kalt bygdedyret, finnes over alt. På godt og vondt er det en del av menneskelivet. Vi trenger ikke et statlig oppnevnt moralpoliti i tillegg.
