HOMOFILE FINNES IKKE. "I Iran har vi ikke homoseksuelle. I Iran har vi ikke dette fenomenet, og jeg vet ikke hvem som har fortalt dere at vi har det," sa Irans president Ahmadinejad.
HAN HØSTET et latterbrøl fra salen på Columbia-universitetet i New York i forrige uke. Lee Bollinger satte vel rektorrekord i uhøflighet allerede da han introduserte Irans president. Han skjulte ikke forakten for sin celebre gjest.Ahmadinejads svar var ikke akkurat god Iran-reklame. Men hva skulle den iranske presidenten ha svart? Jo, vi har homofile i Iran, vi behandler dem godt, vi er faktisk ganske glad i dem? For å si det sånn, han hadde ikke kommet hjem til stående applaus og klapp på skulderen. Da er det heller bedre å drite seg litt ut på Columbia. Mannen ble forresten kontroversiell i hjemlandet da han kysset sin gamle lærerinne galant på hånden under en seremoni. Holocaust-tvilen og uklarheten rundt kjernefysiske våpen blir bare barnemat i sammenligning.
Ahmadinejads uttalelser
ga derimot veldig god PR til Parvez Sharmas film med det treffende navnet "A Jihad For Love". Den har en norsk sjefprodusent, Linda Sætre."Vi presenterer islams mest usannsynlige historiefortellere", sier regissør Parvez Sharma. "A Jihad For Love" dokumenterer historiene til homofile muslimer i tolv land, blant annet India, Pakistan, Iran, Tyrkia, Egypt, Sør-Afrika og Frankrike. Sharma sier han vil at filmen skal gi styrke og støtte til et miljø som er blitt kneblet.Alle som er med i filmen utsatte seg selv for fare bare ved å delta. Regissøren er ivrig med å påpeke at hans jihad ikke bare er rettet mot den fanatiske minoritet blant muslimer, men også Vestens flørt med dem. Ja, Bush er på linje med Ahmadinejad når det kommer til spørsmål om homofili, skriver Sharma. De er begge historieløse, kunnskapsløse og - gjennom sine uttalelser - også ansvarlige for at homofile fortsatt forfølges, mobbes og tortureres for sin legning. På filmens hjemmeside kan man lese at filmen ikke bare er en historiefortelling, men en hel bevegelse. Ved hjelp av blogging, medieomtale og debatt ønsker filmskaperne å synliggjøre sitt politiske prosjekt. Men først må liberale, demokratiske muslimer tåle at tabuet faller. Jeg tror ikke rosa-jihaden handler bare om en fanatisk muslimsk minoritet. Voldsdyrkingen kan innsnevres til å handle om noen få gærninger, men holdninger til homofili, forakt for ytringsfrihet og mangel på toleranse overfor dem som tenker annerledes er like utbredt blant det muslimske flertall som sekularisme er i Europa. De kan snakke så mye de vil om itjihad, en intellektuell tradisjon for åpen og kritisk meningsutveksling i islams historie som motbeviser at islam bare er en autoritær, antidemokratisk religion. Men når folket faktisk er historieløst, blir opplysningsarbeidet om islams historie et virkelig nybrottsarbeid. Det ser finere
ut at opprøret kommer innenfra islam, men man har en utfordring som ikke uten videre kan lykkes gjennom rene historietimer. Filmen "A Jihad For Love" er uansett unik og et filmhistorisk vendepunkt i den moderne muslimske internasjonale verdidebatten.Filmregissøren selv er en kampklar intellektuell. Vi, frihetselskerne, er nemlig en majoritet, slår han fast, og åpner opp det største tabuet i muslimsk historie.Jeg håper han lykkes med å komme helt i mål.
Kommentarer