HIMMELEN TORDNER og universet er i kaos. Denne gang er det en ny tegner som blir forfulgt og hetset for å ha tegnet seg inn i de troendes forestillinger om det hellige og ukrenkelige. Amerikanske Nina Paley har ikke tegnet en hellig profet, men en hellig gudinne. Ingen av de monoteistiske religionene har kvinnelige guder, men det har hinduismen, religionen med flere guder. Dermed blir tegneren elsket av feminister og hatet av hinduekstremister. Hennes tegnefilm «Sita sings the blues» vekker nå internasjonal oppsikt.

Gudinnen Sita er den skjønne hustruen til Rama, fra den 3000 år gamle sanskritmytologien Ramyana. En dag blir hun røvet av Ravan, som har rollen som satan/skurk. Han er som en Trym fra den norrøne mytologien, han som stjal Tors hammer og ville ha Frøya til brud.

Nina Paley ble først kjent med eposet Ramayana da hun besøkte India fordi hennes mann jobbet der. Da hun senere dro for å besøke venner i New York, fikk hun en e-post fra mannen sin om at hun ikke trengte å komme tilbake. Han ville skilles og dumpet henne på e-post!

Knust og desorientert ble hun ble værende igjen i New York og sov på sofaer hos forskjellige venner, mens hun begynte å tegne Sita. En venn som var samler av vintageplater, spilte en låt fra 1920: Annette Hanshaws versjon av Fred E. Ahlert og Roy Turks blueslåt «Mean to Me». Og når «Mean to me», hennes egen sorg over å ha blitt så brutalt dumpet av ektemannen og Ramas avvisning av Sita begynte å leve sitt eget liv sammen i tegnerens hode, ble en Betty Boop-versjon av Sita født. Hun sang blues.

Sita er hinduenes

vakre og selvoppofrende gudinne og selve inkarnasjonen på den gode, lojale og moralsk forbilledlige hustru. Røveren Ravan rørte henne aldri mens han holdt henne fanget. Han drømte om at Sita til slutt ville bytte ektemann frivillig, noe Sita selvsagt sa blankt nei til. Hun ville heller dø i fangenskap enn å være illojal mot sin elskede Rama.

Ektemannen Rama lykkes til slutt med å redde henne fra Ravans fangenskap, men dumper Sita med engang etterpå fordi hun i hans øyne ikke lenger er ren, hun som har vært i en annen manns eie i flere netter. For å bevise sin uskyld blir hun bedt om å hoppe på et brennende bål. Overlever hun, er Sita ren. Sita hopper på bålet for å bevise sin uskyld. Hellig og lojal til sin død.

Denne slutten likte den amerikanske tegneren dårlig. I hennes versjon blir Sita fortsatt avvist av Rama, men istedenfor å hoppe på bålet ber hun ektemannen dra til helvete. Sita som har levd hele livet som en prinsesse, svarer at hun heller drar og lever i et bondefellesskap.

I den episke

fortellingen Ramayana er Sita tildelt flere moralske monologer, for å stramme opp både Rama og Ravan. Hennes ord blir brukt til moralsk veiledning og som forbilde for hinduistiske kvinner. Når Rama mistenker henne, etter mange års lojalitet, for å ha ligget med Ravan, og nekter å tro på hennes ord, forlater hun ham med ny selvinnsikt som en Nora i Ibsens dukkehjem. Det er et vendepunkt i myten om den moralske Sita som provoserer, men som er en gudinne verdig.

Dermed er det gjort. Når den religiøse fortellingen omskrives, for ikke å si omtegnes, går det politikk i det. Paley mottar drapstrusler. Filmen er ironisk nok også elsket av hinduer som ser Sitas feminisme som en del av Gudinnens kraft. De dyrker den feministiske versjonen av henne, mens ekstremistene forbanner både den levende Sita og tegneren.

For når gudinnene gjør opprør, blir det intriger på jorden sånn som i himmelen.

Resultatet ble en

prisvinnende og nyskapende tegnefilm som viser et amerikansk ektepars samlivsbrudd kryssklippet med en bluessyngende indisk gudinne som gjenreiser sin ære. Ved siden av å bli enda en talsperson for ytringsfriheten fordi nok en tegner blir drapstruet, har Nina Paley også måttet engasjere seg mot copyrightfundamentalistene gjennom denne filmen. Hun har ikke råd til å betale for bruksrettighetene til en gammel blueslåt ingen lenger hører på. Dermed finner ikke den populære filmen veien til kinooppsetninger.

Nå aksjonerer tegneren mot copyrightfengslet. Hun har lagt ut hele filmen gratis på nettet. Filmen er tilgjengelig for alle og kan lastes gratis ned, kopieres, remikses, brukes til hva publikum måtte ønske. Fordi all fri kulturutveksling er hemmet av copyright, ifølge henne. Det er viktigere at filmen finner sitt publikum uansett, den trenger ikke å bli satt opp på «a theatre near you» svarer Nina Paley engasjert.

Finne sitt publikum har den definitivt gjort. «Jeg har hentet Sita fra vår felles kulturarv, og brukt biter fra den amerikanske kulturarven. Det er vår felles eiendom,» erklærer Nina Paley.

Se filmen på