Det må være en bittersøt opplevelse for Dalai Lama å delta på dagens markering for at det nå er gått 50 år siden opprøret som førte til at han måtte flykte fra sitt slott, sitt folk, sitt land.
Søt, fordi han kommer til å få vite at han fortsatt har mange tilhengere rundt om i verden. Bitter, fordi han kommer til å bli minnet på at han har mislykkes i sin fredelige frihetskamp for sitt folk.
10. mars 1959 skulle vise seg å bli en skjebnesvanger dag. I flere måneder hadde urolighetene spredt seg i de tibetanske områdene av Kina, områder som var blitt «frigjort» av kommunistpartiet åtte år tidligere.
Ikkevold.
I hovedstaden Lhasa fryktet innbyggerne at Dalai Lama, deres åndelige og politiske leder, skulle bli kidnappet og fraktet til Beijing. De møtte opp i enorme antall for å beskytte ham, noe som førte til blodige opptøyer. Dalai Lama måtte rømme fra byen. 15 dager senere, etter en strabasiøs ferd til fots over Himalaya-fjellene, ankom han Nord-India som flyktning.
–I løpet av disse 50 årene har vi hatt mange opp- og nedturer, kommer han til å si i en tale som vil bli lest opp i dag på utallige demonstrasjoner verden over.
Han kommer til å legge til at han tror at «rettferdigheten» vil seire, dersom hans tilhengere fortsetter å følge en ikkevoldelig linje.
Ikkevold, ja. I 50 år har Dalai Lama preket om en fredelig måte å løse konflikten med Beijing på. Holdningen hans har gjort ham til en helt i Vesten og til en verdig mottager av Nobels fredspris. Men Tibet er ikke blitt noe mer fritt av den grunn.
Snarere tvert imot. Etter opptøyene som fulgte fjorårets 10. mars-markering, der hundrevis av tibetanere – og et titall uskyldige kinesere – ble drept, har kinesiske myndigheter gjennomført en svært brutal kampanje mot alt som minner om motstand.
Jerngrep.
I ukene før dagens markering har hele det tibetanske området – omtrent en fjerdedel av Kinas areal – vært stengt for utlendinger. I Lhasa og andre byer hersker det unntakstilstand. Telefonlinjer er kuttet. Soldater omringer klostrene for å forhindre nye demonstrasjoner.
Jerngrepet rundt de tibetanske områdene har gjort at Dalai Lama får stadig mindre autoritet blant mange unge tibetanere. En undersøkelse gjennomført av eksilregjeringen i Dharamsala i Nord-India i fjor avslørte at omtrent halvparten av tibetanerne i Kina ønsket en ny, mer konfronterende linje enn hva Dalai Lama har tatt til orde for.
Dalai Lama krever nemlig ikke uavhengighet, bare reelt selvstyre for sitt folk. Beijing-myndighetene, på sin side, tegner et bilde av buddhistlederen som en opprører som taler med to tunger. Han har ingen troverdighet i Beijing, og er i ferd med å miste det også blant sine egne.
Tiden er derfor inne for en ny kurs. Flere har tatt til orde for at han skal ta imot Beijings stående invitasjon om å returnere til gamlelandet uten å stille noen krav. Gjør han det, blir myndighetene tvunget til å forholde seg til ham på en helt annen – og mindre demoniserende – måte.
Tibet-lederen nødt til å finne en løsning med Beijing. Støtten fra myndigheter i andre land er i ferd med å forsvinne, hovedsakelig på grunn av den politiske kostnaden det innebærer. Både Frankrike og Tyskland har fått merke Beijings vrede etter at deres ledere møtte Dalai Lama i fjor.
Etterfølger.
Norge er intet unntak her. Tibet-venner i Norge klager over at norske myndigheter blir stadig mindre tydelige i sin kritikk mot undertrykkelsen av tibetanere i Kina. Da statssekretær Raymond Johansen besøkte Tibet i fjor høst, hadde han lite å si. Rapporten fra turen er unntatt offentlighet. Da Aftenposten nylig forsøkte å få innsyn i dokumentet, fikk vi følgende beskjed:
«Opplysninger i dokumentet er av en slik art at de vurderes som svært skadelige for Norges utenrikspolitiske interesser om de offentliggjøres».
Beijing blir stadig mektigere. Dermed svekkes Dalai Lamas, og tibetanernes, sak. Han er nå 73 år gammel, med en helse som skranter. Kanskje tiden er inne for en ny leder med nye ideer. Eksilregjeringen leker allerede med tanken om å finne en etterfølger før han dør – et klart brudd med tradisjonen.
Men det kan bli nødvendig. Venter de til han dør, kommer trolig Beijing-myndighetene til å utpeke en egnet etterfølger selv. De har gjort dette før, da Panchen Lama, nummer to i hierarkiet, skulle utnevnes.
Dalai Lama vet at han har mislykkes i sin kamp de siste 50 årene. Han har allerede truet med å gi fra seg plassen som politisk leder til yngre, mer radikale krefter. Det kan være et lurt trekk. Men det kan også føre til at mer blod blir spilt på det tibetanske platå.
Kommentarer