Pandadiplomatiet

TAI SHAN (4) og Mei Lan (3) har litt av en omstilling i vente. Hittil har de vært vant til å være i sentrum. De har fått spesiallagde bursdagskaker. Barn og voksne har stått i kø bare for å se på dem. De har, kort sagt, vært superstjerner.

Men nå venter nye tider. Snart må de venne seg til å forsvinne i mengden. Hovedformålet med tilværelsen skal ikke lenger være å bli beundret, men å reprodusere. Og så må de attpåtil lære seg kinesisk.

Denne uken forlot nemlig Tai Shan og Mei Lan USA til fordel for et nytt liv i Kina. Resten av tilværelsen skal nå tilbringes på det store pandasenteret i Wolong i den sentralkinesiske Sichuan-provinsen.

Der vil de få et godt liv. Jeg har selv besøkt Wolong-senteret og sett hvor langt de ansatte går for at pandabjørnene skal trives.

Utsatt retur

Returen av de to hjerteknuserne har vært kjent så lenge Tai Shan og Mei Lan har levd. Da Kina på 1970-tallet begynte å låne ut pandabjørner som et tegn på en mer vennligsinnet holdning til Vesten, var det under forutsetning at alle barn av disse lånebjørnene skulle returneres til den opprinnelige avsender.

Tai Shan og Mei Lan har derfor alltid hatt hver sin enveisbillett til Kina, men returen er stadig blitt utsatt.

Men denne uken var det altså tid for å ta farvel. Timingen er interessant. Returen skjer nemlig samtidig som USA og Kina utkjemper den største ordkrigen på lange tider.

Og der tjener faktisk historien om Tai Shan og Mei Lan som en påminnelse om noe positivt. Pandadiplomatiet Kina satte i gang for 30 år siden, bidro faktisk til å bringe landet nærmere Vesten.

Når USA holder sin del av avtalen og sender to unge pandabjørner tilbake til Kina er det en påminnelse om at de to landene er nærmere hverandre enn de siste ukers offentlige kjekling kan lede oss til å tro.

Vil redde ansikt

For konfliktene er foreløpig først og fremst verbal. Kinesiske og amerikanske ledere rasler med sablene for å vise styrke på hjemmebane. Trolig ønsker de ikke annet enn å yppe til symbolske stridigheter. En handelskrig vil være skadelig for begge parter.

Ta to sensitive temaer: Det amerikanske våpensalget til Taiwan og Dalai Lamas planlagte Obama-møte. Kinesiske myndigheter har den siste uken reagert med raseri og trusler, på tross av at både salg og besøk har vært kjent lenge.

Så hva er det Kina ønsker? Trolig har det mye med å redde ansikt å gjøre. Amerikanerne er nemlig langt fra uskyldige i det diplomatiske spillet som nå pågår. USA la mye av skylden på Kina for at klimamøtet i København kollapset, på tross av at amerikanerne ikke var særlig mer fleksible enn Kina. Og nylig langet utenriksminister Hillary Clinton ut mot Kinas nettsensur. Det oppfattes som en provokasjon i Beijing at Washington forteller kinesiske styresmakter hvordan de skal oppføre seg. Derfor er det viktig for Beijing å vise styrke og selvtillit ved å gjøre det samme overfor USA.

Symboler er viktige. Pandabjørnen er – fortjent eller ikke – et symbol på noe skjørt, noe fredelig.

God reise, Tai Shan og Mei Lan.