Det var mange som ventet spent på hva som skulle skje 27. november. Datoen markerte at 55 år var gått siden Velupillai Prabhakaran – Tamiltigrenes fryktede leder – ble født i en landsby nord på Sri Lanka. Tidligere har lederen selv gått ut med en erklæring på fødselsdagen sin, en slags nyttårstale for tamiler verden over.
Prabhakaran ble skutt og drept av srilankiske soldater 19. mai i år. Drapet markerte avslutningen på en borgerkrig som hadde lammet Sri Lanka i 26 år og som hadde krevd opp mot 100000 menneskeliv. Men selv om krigen tok slutt, finnes det mange som fortsatt tror på de samme tingene som den avdøde lederen. Og størst av disse ønskene er drømmen om et eget hjemland for Sri Lankas tamiler.
Derfor var mange spent 27. november. Enkelte håpet at Prabhakaran skulle tre frem og kunngjøre at drapet var fabrikkert, og at han ikke har gitt opp kampen. Andre fryktet at militante Prabhakaran-tilhengere skulle gjennomføre et angrep i Sri Lankas hovedstad Colombo for å minne myndighetene på at krigen ikke er helt over likevel.
Splittet eksilmiljø
Men det som skjedde, var noe helt annet. En uttalelse fra LTTE (Tamiltigrenes offisielle navn) gjorde det klart at organisasjonen, som i sin tid var verdens best utrustede opprørshær, nå støtter en fredelig og politisk kamp for tamilene.
Det er et positivt signal. Borgerkrigen førte ikke til noe godt på Sri Lanka, hverken for den tamilske minoriteten eller for resten av befolkningen. Og mye tyder på at de rike og mektige tamilske eksilmiljøene også er blitt enige om å prøve å finne en politisk løsning på den eldgamle konflikten på den tropiske øya.
Norge har ett av de mest aktive, rikeste og mektigste tamilske eksilmiljøene. De står samlet om ett punkt: Ønsket om en separat, tamilsk stat – et «Eelam» – i det nordøstlige hjørnet av Sri Lanka.
Men ellers er miljøet splittet om veien videre. Etter at Prabhakaran døde, gikk eksilmiljøet i ulike retninger. Noen stilte seg bak en transnasjonal eksilregjering kalt PTGTE, under ledelse av den moderate advokaten Viswanathan Rudrakumaran, som bor i New York.
Andre gikk inn for en norsk løsning, kalt NCET. Denne gruppen regnes som mer radikal enn PTGTE, blant annet fordi de ikke vil inngå kompromisser når det gjelder retten til en egen hjemstat.
Norge ble nylig fordømt av Sri Lankas regjering fordi PTGTE holdt et møte på norsk jord. Bevegelsen er støttet av mange i det norske miljøet. Det er også NCET, som nylig avholdt sitt første valg.
Militær fløy
Men mange norske tamiler stiller seg utenfor begge gruppene. Noen synes de er for moderate, andre synes de ikke er moderate nok. Og ytterst på den ytre fløy sitter de som ønsker å fortsette den væpnede kampen.
Aftenposten skrev i sommer at lederen for denne militære fløyen kan befinne seg i en bygd på Vestlandet. Det er fortsatt en mulighet. Mannen omtales stadig av Sri Lanka-kjennere som den fremste personen i det miljøet som vil følge i Prabhakarans militære fotspor.
Selv nekter han for at han har noe med LTTE å gjøre. I så fall er han plassert i en lederstilling mot sin egen vilje.
Uansett er det mye som tyder på at den militære fløyens makt er kraftig svekket. Viljen til politisk samarbeid er større i det tamilske eksilmiljøet enn viljen til væpnet kamp. Og det skal Norge være glad for. Srilankiske myndigheter vil nok gå lenger enn hva Thorbjørn Jagland nylig gjorde, da han omtalte Norges fredsarbeid på Sri Lanka som en fiasko. I regjeringslokalene i Colombo er det nemlig mange som mener at Norge tilrettelegger for terrorisme ved å la tamilske organisasjoner få operere fritt.
Men slik er det i et demokrati. Man har lov til å møtes. Og ingenting tyder på at disse miljøene ikke mener alvor når de sier at de ønsker en fredelig, politisk dialog med Sri Lankas regjering.
Sinte flyktninger
Men eksiltamilene er fortsatt i utlendighet, noe som gjør deres makt begrenset. Det er på Sri Lanka at tamilene må finne en løsning med de singalesiske myndighetene. Og tamilske politikere på Sri Lanka har så langt vært svært skeptiske til utlandtamilenes forsøk på å danne eksilregjering.
Tamilene som er bosatt på Sri Lanka, har en tendens til å være langt mer moderate enn de som lever i eksil. Blant annet er det ikke nødvendigvis slik at de fleste tamiler som bor på øya, ønsker et «Eelam». Mange vil bare leve sine liv i fred.
Men nå kan Sri Lankas myndigheter virkelig ha skutt seg selv i foten. Behandlingen deres av de 250000 internt fordrevne etter borgerkrigen har vært skandaløst dårlig. Hjelpeorganisasjoner snakker om fortvilende forhold der mat, klær, husly og verdighet er blant mangelvarene. Nå som flyktningene endelig får slippe ut, er mange av dem, naturlig nok, sinte.
Tamiltigrene ble aldri fullstendig beseiret. Det finnes lommer av dem igjen på Sri Lanka. De siste månedene har de igjen begynt å rekruttere. De sinte folkemengdene som nå beveger seg ut av flyktningeleirene, gir grobunn for en ny vår for LTTE og andre militante grupper.
Derfor haster det med å få på plass en politisk løsning.
Kommentarer