Tornefull silkevei

MENS DEN vestlige verden ligger med brukket rygg etter finanskrisen, er Kina ute på et unikt globalt kjøpetokt. Store kinesiske selskaper – mange av dem med staten i ryggen – reiser land og strand rundt for å kjøpe oljefelt, gruver og raffinerier.

I Afrika, Latin-Amerika, Sentral-Asia – og nå også Europa – er historien den samme: Kinesiske selskaper kommer med friske penger og langsiktige avtaler i bytte mot spesialtilgang til naturressurser eller handelsknutepunkter.

Avtalene med Hellas illustrerer poenget. Mens grekerne ligger og kaver etter en økonomisk nedsmelting, kommer kineserne inn som redningsmenn. Ditto på Island i forrige uke, der øystaten inngikk en avtale om valutautveksling med kineserne: Kina kom med penger når ingen andre ville gjøre det. Det kan komme godt med hvis issmeltingen i nord skaper nye handelsruter fra Asia til Europa.

Annet image

Resultatet begynner å avtegne seg i mange land der Kina allerede har fått utfolde seg en stund. I et land som Sudan får kineserne nærmest eksklusiv tilgang på olje, samtidig som lokalbefolkningen får nyte godt av nye veier, jernbane og annen infrastruktur.

Kinesernes image er et helt annet i store deler av Afrika enn hva det er i Vesten. Der vi ser menneskerettighetsbrudd og en litt skummel konkurrent, ser mange afrikanere en langsiktig partner som har gitt dem muligheter ingen andre ville gi.

Midtens rike har et enormt behov for naturressurser som øker i takt med produksjonen og økonomien. Beijing-myndighetene vet at dette gjør at de må tenke langsiktig. Derfor bygger de opp goodwill i landene de investerer i. Formelen har hittil vært svært vellykket.

Vi ser denne langsiktigheten også i det enorme jernbaneprosjektet med høyhastighetstog som skal gå fra Kina til Sentral-Asia, India og Sørøst-Asia . Snart skal det bli mulig å reise med tog fra London til Beijing på to dager.

Beijing dekker store deler av utgiftene. Til gjengjeld krever de spesiell tilgang til naturressursene i landene de bygger jernbane gjennom.

«Den nye silkeveien» blir bygget av Kina, som også får nyte godt av fruktene langs ruten.

Kan vi se det samme langs handelsrutene til sjøs? Ja. Kineserne bygger nå havner i Sri Lanka, Pakistan, Burma og flere afrikanske land. Hellas er nå lagt til på denne listen. Kina skaffer seg goodwill og sørger samtidig for at handelsskipene alltid er i nærheten av en vennligsinnet havn.

Styrker regimene

Kinas pengeinnsprøytninger i andre lands økonomier bidrar til at også disse vokser raskere. Men det finnes også dem som er misfornøyde med Kina-investeringene. I Hellas frykter arbeiderbevegelsen at greske arbeidere vil få det tøffere når kineserne øker sin innflytelse.

De har trolig rett. Det er bare å se til Sudan, Zimbabwe, Burma eller Iran, fire land som alle har vært gjenstand for store kinesiske investeringer. Kineserne stiller ingen krav til arbeidernes kår når de pøser penger inn i disse landene. Investeringene styrker dessuten regimene i land som røver grunnleggende rettigheter og muligheter fra sine egne borgere.

Det er et tveegget sverd. Men pengene rår.