SUDAN, EGYPT, Burma, Cuba, Iran og Zimbabwe. Ikke akkurat land vi forbinder med respekt for menneskerettigheter. Men disse landene – og flere andre som har et mildt sagt fleksibelt forhold til demokrati, frihet og rettigheter – var blant dem som hadde mye godt å si da Kinas forhold til menneskerettighetene skulle evalueres av FN denne uken.
Egypt hyllet Kinas tiltak for å fremme menneskerettighetene, og oppfordret samtidig Kina til å holde fast på sin bruk av dødsstraff – en bruk som ifølge ledende menneskerettighetsaktivister koster opptil 8000 menneskeliv i året.
Iran oppfordret Kina til å stramme inn på internettsensuren. Cuba omtalte Kina som et «eksemplarisk land», og rådet den gamle kommuniststaten til å «forhindre at folk forkledt som menneskerettighetsaktivister får forsøke å ødelegge staten».
Tannløs.
Farsen var komplett da talsmannen for det kinesiske utenriksdepartementet, Jiang Yu, kunne erklære en slags kinesisk seier etter FN-økten.
–Et flertall av landene snakket varmt om Kinas menneskerettighetspolitikk og hva vi har oppnådd på dette feltet. Noen få land forsøkte å politisere evalueringen ved å komme med anklager. De ble nedstemt av flertallet, sa en triumferende Jiang i Beijing på torsdag.
For første gang stilte Kina denne uken opp i FNs «Universal Periodic Review» (UPR) – et tiltak fremmet av FNs menneskerettighetsråd der hvert av FNs 192 medlemsland skal stilles på «tiltalebenken» hvert fjerde år for å se hvordan menneskerettighetene blir respektert.
Denne uken var det Kinas tur. Resultatet? En tannløs rapport der anbefalingene i stor grad dreier seg om at Kina må fortsette på den kursen landet allerede er på. Selv ikke et krav om å ratifisere FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter kom med på listen – kun en formaning om å legge forholdene til rette for å gjøre det.
Uten Norge.
FNs menneskerettighetsråd ble etablert i 2006 som en erstatning for kommisjonen ved samme navn – en enhet som ble sterkt kritisert fordi det blant annet besto av mange land med et dårlig rulleblad når det gjaldt menneskerettigheter.
Ukens sesjon med Kina gir ikke store håpet om at det relativt nye rådet – eller bruken av UPR – skal få til så mye mer enn sin forgjenger. Iallfall ikke overfor store og mektige land som Kina, som evner å hente så mye støtte at det overdøver kritikken. UPR-rapporten er en PR-messig triumf for Kina fordi landet nå har blitt evaluert av FN uten at det har kommet noe særlig konstruktivt inn i anbefalingene.
Norge, ett av få land som har en bilateral menneskerettighetsdialog med Kina, fikk ikke engang komme med innspill til rapporten. Det var synd, for den norske delegasjonen hadde mange gode innspill.
Det er åpenbart at Kina har en annen oppfatning av hva menneskerettigheter betyr enn land som Norge og Canada. Men enkelte rettigheter er universelle, og Kina mangler respekt for mange av dem. FN kastet nettopp bort en sjanse til å kritisere dette. I stedet blir Kina stående igjen som et «eksemplarisk land».
