TIL TIDER har det virket som om en ny kald krig var i emning. Retorikken fra høytstående politiske ledere på både kinesisk og amerikansk side har holdt – og holder fortsatt – relativt høy temperatur.

Ett eksempel er denne påstanden – én av mange – fra en rapport Kinas regjering la frem i mars: «I USA er befolkningens sivile og politiske rettigheter alvorlig begrenset av myndighetene. Arbeidernes rettigheter blir krenket.»

Fra den andre siden av gjerdet kan vi hente frem følgende uttalelse fra senator Arlen Specter, som representerer demokratene i Pennsylvania: «Vi har et stort problem med kineserne. De er veldig skarpsindige, og de utmanøvrerer oss stadig vekk. De tar pengene våre, og så låner de dem tilbake til oss slik at de ender opp med å eie store deler av Amerika.»

Mange konflikter.

I USA truer nå flere ledende politikere – hovedsakelig demokrater – med å tvinge frem aksjoner mot det de anser som Kinas valutamanipulering dersom president Obama selv ikke gjør noe med saken.

Og i Kina har de siste månedene den ene ledende militæroffiseren etter den andre stått frem og sagt at Kina må bygge opp sin militære makt for å kunne håndtere en fremtidig konflikt med USA.

USA og Kina har hatt mye å være irriterte på hverandre for: Klimatoppmøtet i København, valutaspørsmålet, USAs våpensalg til Taiwan, cyberangrepene mot Google og andre amerikanske selskaper samt Dalai Lamas møte med Obama er de fremste stikkordene.

Er det rart folk blir bekymret?

God tone.

Heldigvis er det mye som tyder på at den opphetede retorikken inneholder mest luft og lite substans. Kina har tonet ned de verbale angrepene mot USA de siste ukene, og USA har utsatt en viktig rapport om Kinas valuta – der amerikanerne forventes å stemple Kina som «valutamanipulatorer».

Stormen har uansett vist seg å være langt mindre kraftfull på toppen av de politiske landskap i Beijing og Washington enn hva de er lenger nede i systemet. Presidentene Barack Obama og Hu Jintao ser ut til å ha funnet en god tone, og tilbrakte angivelig nylig en time sammen over telefon for å meisle ut en felles kurs på flere fronter.

Resultatene av denne kontakten på toppnivå har allerede gitt resultater. Kina er nå delvis om bord når det gjelder sanksjoner mot Iran, så lenge dette ikke påvirker Irans enorme oljeeksport til Kina.

Samtidig er de to presidentene enige om å møtes i Washington i neste uke, når Obama samler ledere fra rundt 40 land til å snakke om atomnedrustning. Det virker som om Hu og Obama klarer å roe ned gemyttene, til tross for et sterkt press nedenfra. Det kan vi alle være glade for.