MAHMOUD Ahmadinejad åpner brevet til Norges statsminister, som ble sendt i begynnelsen av mai, ved å ønske ham til lykke med Nowruz, en iransk feiring som markerer inngangen til det nye solåret. At han ikke samtidig gratulerer Stoltenberg med den norske nasjonaldagen, som tross alt bare var noen uker unna, har vel noe å gjøre med at et tilsvarende brev helt sikkert er sendt til samtlige regjeringssjefer rundt om i verden.

«Kjære venn og kollega», skriver han til dem alle.

Mahmoud Ahmadinejad har nemlig noe på hjertet. Og det budskapet trenger han hjelp til å få kommunisert og gjort noe med. Det er, som han skriver, et budskap om at vi alle ønsker en verden der fred, vennskap, rettferdighet og integritet råder.

FN-reform

Dessverre snakker ikke den iranske presidenten om rettferdighet eller integritet i sin egen bakgård. Han snakker ikke om de mange tusen politiske fangene som antas å sitte i iranske fengsler. Han snakker ikke om de over 80 menneskene som er henrettet i landet hittil i år uten en rettferdig rettsprosess. Han snakker heller ikke om hvordan man i Iran kan bli drept av staten for å ha en homofil legning.

Og nevner han Irans atomprogram, som skremmer vettet av Irans naboland og deres allierte? Ikke med ett eneste ord. Hva med kvinners rettigheter? Skal vi se... nei.

Mahmoud Ahmadinejad snakker i stedet om hvordan verdensfreden blir forhindret av enkelte mektige land med faste plasser i FNs sikkerhetsråd. FN-reform er nødvendig, mener han. Han argumenterer også for behovet for en internasjonal, uavhengig etterforskning av 11. september-angrepene fordi disse angrepene, som han skriver, ble brukt som foranledning for invasjonene av Afghanistan og Irak.

Tante Sofie

Det er fullt mulig å være enig med Ahmadinejad i behovet for FN-reformer. Stoltenberg er nok ikke uenig i at dagens system er urettferdig – Norge har i mange år vært en pådriver for forandringer i verdensorganisasjonen. Mange vil nok også nikke anerkjennende til den iranske presidentens bemerkninger om at det fortsatt finnes mange ubesvarte spørsmål etter angrepene i Washington og New York.

Men det er likevel lite sannsynlig at den norske statsministeren vil gjøre mer enn å ta brevet «til etterretning», som er det han hittil har gjort.

I ren Tante Sofie-stil sukker Ahmadinejad over at ikke flere er som ham. Han nevner hvordan iransk etterretning nylig klarte å arrestere den beryktede terrorlederen Abdolmalek Rigi, en mann som er mistenkt for å ha drept et hundretall mennesker i Iran. Arrestasjonen var billig og forutsatte ikke invasjonen av et eneste land, skryter Irans president, som fortsetter ved å si at andre land har noe å lære av denne metoden.

Der tar han nok feil. Der også.