Urban ensomhet. Det er uttrykket som blir brukt for å beskrive følelsen av isolasjon i folketette områder. For Aung San Suu Kyi, som fyller 65 år i dag, er det et svært bokstavelig begrep. Nok en gang må hun tilbringe bursdagen i husarrest, midt i Burmas største by.

Jeg har aldri møtt Aung San Suu Kyi. Men jeg har kommet nære ved. For to uker siden sto jeg ved Inya-innsjøen i Rangoon. Det var en rolig ettermiddag. Rundt meg satt kjærestepar og utvekslet romantiske løfter. Noen vennegjenger hadde samlet seg og spilte gitar.

Jeg innbilte meg at lyden av sang kunne høres noen få hundre meter unna, der Burmas folkevalgte leder har tilbrakt 14 av de siste 20 årene innesperret i sitt eget hjem.

Tidligere den samme dagen hadde jeg håpet å treffe henne, i det minste å få se henne. Men Erik Solheim, som jeg reiste sammen med, hadde fått beskjed om at det var «not convenient» å treffe Suu Kyi den dagen.

Ubeleilig for henne eller for generalene som styrer landet? Det fikk vi ikke vite.

Utbrytere

Det er nå 20 år siden Suu Kyis parti, National League for Democracy (NLD), vant valget med nærmere 80 prosent av stemmene. Valget ble raskt annullert av militærregimet, som fortsatte å styre landet som om intet hadde skjedd.

Snart, trolig 10. oktober, er det valg igjen. Men det blir uten Aung San Suu Kyi. Partiet måtte velge mellom å stille uten henne som leder eller å boikotte hele prosessen. De valgte det siste.

Hun er et symbol, en ledestjerne for alle som har en drøm om en ny tid for dette fattige landet.

En utbrytergruppe fra NLD, som kaller seg selv National Democratic Front (NDF), bestemte seg for at det var viktigere å delta enn å fortsette å basere demokratibevegelsen på Aung San Suu Kyi.

NDF-partileder Than Nyein fortalte meg i Rangoon at han ikke ser for seg en politisk rolle for henne etter valget – selv om partiet hans skulle få en plass blant alle de nåværende og tidligere generalene som er garantert å sitte i det nye maktapparatet.

Kritikere

Betyr det at Aung San Suu Kyis rolle i Burma er utspilt? Generalene håper det.

Men det er hennes utrettelige, modige og fredelige kamp for demokratiet som er hovedårsaken til at hun er et nasjonalt ikon og at så mange mennesker utenfor landet er engasjerte i hva som skjer i Burma.

Artikkelen fortsetter under bildet.

To gutter spiller gitar og synger ved Inya-innsjøen i Rangoon sentrum. Noen få hundre meter vestover sitter Aung San Suu Kyi i husarrest. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

Likevel er det mange som mener at Suu Kyi ikke lenger er like viktig som hun var i 1991, da hun ikke fikk reise til Oslo for å motta fredsprisen hun var tildelt.

Hennes mangeårige urbane isolasjon gjør også at enkelte sier at hun ikke lenger vet hva folket ønsker, og at hun ikke er den rette til å lede deres kamp for et fritt land.

Burmas Mandela

Det er logiske argumenter. Men Suu Kyis makt og innflytelse går langt ut over det logiske og langt inn i det følelsesmessige. Hun er den eneste personen som fremstår som en legitimt samlende figur for alle Burmas etniske grupper.

Det er hennes navn som ble hvisket blant folk jeg møtte på gaten i Rangoon. Hun er et symbol, en ledestjerne for alle som har en drøm om en ny tid for dette fattige landet.

Hun er Burmas Nelson Mandela.

Også han satt mange år i isolasjon. Selv om han var gammel og skral da han ble løslatt fra fengselet, klarte han gjennom sin forsoningsideologi å unngå en borgerkrig mellom svarte og hvite i Sør-Afrika.

«Burmas gode tre»

I boken «Letters from Burma» siterer Suu Kyi et gammelt, burmesisk ordtak: «Ti tusen fugler kan sette seg på ett godt tre».

Aung San Suu Kyi er Burmas gode tre. Det kan ingen, hverken generalene eller utbryterne fra hennes eget parti, ta fra henne.

Gratulerer med dagen. Håper du hører lyden av sang.

Twitter: @ronneberg