Det er svært uvanlig at vi får høre noe om hva som skjer i de indre gemakker i Kinas kommunistparti. Er ledelsen uenige, ordner de som regel opp på kammerset før en beslutning blir fattet. Utad fremstår partiledelsen som samlet og stabile. Men slik er det selvsagt ikke alltid.

Slik var det heller ikke i april og mai 1989, da tusenvis av demonstranter hadde samlet seg på Den himmelske freds plass i Beijing for å kreve demokrati og økonomiske reformer. Partiledelsen var dypt splittet i synet på hvordan de skulle håndtere krisen.

Partileder Zhao Ziyang ønsket dialog med studentene, mens statsminister Li Peng anså demonstrasjonene som en trussel mot rikets sikkerhet.

Zhao tapte maktkampen, ble fjernet fra makten og satt i husarrest. Han døde i 2005. I fjor publiserte Hongkong-forlaget New Century Press selvbiografien hans, basert på notater og lydbånd som var smuglet ut av landet i små porsjoner over lang tid. Nå slår forlaget til på nytt. Denne gangen er det Li Pengs versjon av hendelsene i 1989 som skal utgis i bokform.

Maktkamp

Deler av manuskriptet er allerede ute på nett. Det er trolig alt vi får se av denne teksten på en stund. I helgen ble det nemlig klart at forlaget har fått beskjed fra høyeste hold i partiet om å stanse utgivelsen. Dermed står det masse bøker på et lager i Hongkong, bøker som nå ikke kan selges.

De delene av teksten som allerede er kjent, avslører at det pågikk en svært alvorlig maktkamp i partikorridorene den våren.

De antyder også at selv om Li Peng endte opp med kallenavnet «Slakteren i Beijing» på grunn av sin harde holdning til studentene, var det partiets syvende far i huset, Deng Xiaoping, som tok beslutningen om å slå ned på opprøret.

Hundrevis, kanskje tusenvis, døde da panservognene rullet inn i Beijing sentrum 4. juni 1989.

Li Peng skriver at han var villig til å gi sitt liv for å forhindre at demonstrasjonene førte til fullstendig kaos i Kina. Det Li fryktet, var at landet skulle kastes inn i en ny kulturrevolusjon som den som hadde lammet landet på 1960-og 70-tallet.

«35. mai»

Boken avslører også at Zhao Ziyang ble ansett som en trussel for Deng Xiaoping. Deng fryktet at Zhao hadde opparbeidet seg for mye makt, og at han kunne benytte seg av demonstrantene på samme måte som Mao hadde brukt rødegardistene til å styrke sin posisjon under Kulturrevolusjonen.

Zhao måtte derfor kastes, og demonstrantene måtte knuses.

Mange kinesere nekter å glemme massakren på Den himmelske freds plass.

Også i år var kinesiske nettsider fulle av meldinger om det folk nå kaller «35. mai» fordi all omtale av 4. juni blir sensurert. Denne kollektive hukommelsen er en trussel for dagens regime, som er direkte etterfølgere av makthaverne i 1989.

Derfor ble også Li Pengs dagbøker stanset. Selv om han forsvarer massakren, er bare det å minnes hendelsene noe som anses som for risikabelt.

Spøkelset fra 1989 lever i beste velgående. Det vil det gjøre helt til partiledelsen tar et skikkelig oppgjør med det som skjedde.

Twitter: @ronneberg