To år er lite i verdenspolitikken. Men det er lang tid for alle som etterlyser rettferdighet for de grusomhetene som fant sted i det nordlige Sri Lanka fra januar til mai 2009. Rundt 350.000 fattige, sivile tamiler ble i denne perioden trengt inn i et stadig mindre hjørne – et landområde med det orwellske navnet «No fire zone».

Orwellsk fordi de i denne sonen havnet midt i kryssilden mellom regjeringssoldatene og LTTE-geriljaen.

De siste månedene har tre svært overbevisende evalueringer av krigens sluttfase blitt presentert for omverdenen. I april offentliggjorde FNs generalsekretær en rapport – skrevet av tre uavhengige eksperter – der det antydes at både Sri Lankas regjering og LTTE (Tamiltigrene) begikk krigsforbrytelser.

Rapporten anslår at 40.000 mennesker ble drept i de første fem månedene av 2009, og at regjeringen var ansvarlig for brorparten av disse drapene.

Filmet angrepene

Like etter kom Gordon Weiss, FNs tidligere talsmann på øya, med boken The Cage , der han med journalistiske virkemidler og stor overbevisning kommer frem til samme konklusjon. Noen av beskrivelsene i boken er direkte hjerteskjærende.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erik Solheim var tidligere Norges spesialutsending til Sri Lanka. Her besøker han østkysten i 2005. Norge tilrettela for freden mellom regjeringen og LTTE, og fikk derfor en spesiell posisjon på øya. FOTO: SCANPIX.

FOTO: Junge, Heiko

Men hverken FN-ekspertenes rapport eller Weiss’ bok har hatt like stor slagkraft blant folk flest som den grusomme dokumentarfilmen Sri Lanka’s killing fields, som nylig ble vist på den britiske TV-kanalen Channel 4.

Her får de sivile tamilene selv fortelle – gjennom mobilvideoer og vitneutsagn – hvordan det var å lide seg gjennom måneder med mat- og medisinmangel mens granatene kom inn fra alle kanter og farget sølepyttene røde av blod.

Filmen viser også det som hevdes å være videoopptak av srilankiske soldater som mishandler og henretter tamilske krigsfanger.

Se filmen her.

Vil etterforske selv

Sri Lankas myndigheter har avvist alle anklager om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Mediene der skriver ofte at kritikere av Colombo-regjeringen er kjøpt og betalt av tamilske LTTE-sympatisører.

Myndighetene krever å få etterforske påstandene om krigsforbrytelse selv, og avviser ethvert forslag om å la uavhengige instanser ta seg av jobben. Selv FN-ekspertene ble nektet adgang til landet.

Colombo-myndighetene sier at kritikken mot dem er et hinder for forsoningsprosessen mellom tamiler og singalesere. Dette hadde vært et poeng dersom de selv jobbet for å fremme en slik forsoning. I stedet har de valgt å militarisere det nordlige Sri Lanka, der flere titalls tusen sivile ennå ikke har fått returnere til hjemmene sine.

Det tamilske partiet TNA blir marginalisert. Regimekritikere blir tvunget til taushet. Frustrasjonen øker på den vakre øya.

Taust fra Norge

Norske myndigheter har valgt å holde seg svært tause overfor Sri Lanka. Utenriksminister Jonas Gahr Støre understreket riktignok, i en interpellasjon initiert av Høyres Peter Gitmark på Stortinget i mai, at Norge følger nøye med på situasjonen og at han stiller seg tvilende til den interne etterforskningen av de påståtte krigsforbrytelsene.

«Det er viktig at Sikkerhetsrådet er seg sitt ansvar bevisst,» sa han, vel vitende om at både Kina og Russland vil forhindre at saken legges frem for det mektige FN-organet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rundt 40.000 sivile tamiler skal ha blitt drept i den siste fasen av borgerkrigen på Sri Lanka. FOTO: UKJENT

Men hvor var den norske reaksjonen etter Channel 4-filmen? Norske diplomater var til stede da filmen hadde førpremière i FNs menneskerettighetsråd i mai. Men, i motsetning til britiske og amerikanske myndigheter, reagerte ikke de norske.

UD sender ofte ut pressemeldinger om menneskerettighetsbrudd i land der vi ikke har noe å tape – Iran og Libya er to eksempler. Men når det kommer til Saudi-Arabia, Kina, Russland og andre strategisk viktige land, er det dessverre ofte øredøvende stille fra Victoria terrasse.

Nytt forhold

Norges taushet overfor Sri Lanka skyldes i hovedsak at utviklingsminister Erik Solheim og Norge er midt i en prosess for å «normalisere» forholdet til Colombo-regjeringen. Snart kommer en statsråd fra øya hit til Norge, og Solheim håper å kunne besøke landet i kjølvannet av dette møtet.

Kritiske uttalelser kunne blitt et hinder for normaliseringsdialogen. Og dialog er, som vi vet, viktig for denne regjeringen.

Massedrapene på Sri Lanka omtales av Gordon Weiss som landets «Srebrenica-øyeblikk», og sammenlignes av andre med folkemordet i Rwanda. Det bør derfor opprettes en egen, FN-utnevnt straffedomstol for å stille de ansvarlige for retten. Dersom Sri Lankas regjering ikke har noe å skjule, har de heller ikke noe å frykte fra en slik prosess.

Spesialdomstol

Norge bør ta til orde for en slik spesialdomstol, selv om det vil føre til ramaskrik på øya. Vi bør gjøre det av prinsipielle årsaker. Argumenter om at det vil koste politisk, er vanskelig å akseptere. Vi har få økonomiske interesser på øya.

Det er et poeng at Sri Lanka ligger sentralt til i et geopolitisk spill mellom India, Kina og USA, men vi kan ikke velge å ignorere anklager om ekstreme menneskerettighetsbrudd av den grunn.

Det er ingen grunn til at Norge ikke bør sitte i førersetet i denne prosessen. Slik kan vi vise at vi mener alvor når vi hevder at vi er en nasjon som bryr oss om menneskerettighetene. Men vi er ikke i førersetet. Vi er ikke engang i baksetet, men står i veikanten med munnen full av støv. Det er galt.

Twitter: @ronneberg