Les også:

HVIS DU ikke kan telle det, teller det ikke, som økonomer liker å si.

Vi mennesker er fascinert av tall. Vi måler ting stadig vekk. Bare se på idretten. Hvor mye sport handler ikke i bunn og grunn om tall? Se så mange hundredeler som skiller Usain Bolt fra de andre sprinterne. Hvor mange poeng er det Molde har på Aalesund, igjen? Og var det sytten eller syttenogenhalv Tom Hilde fikk i stilkarakter i Holmenkollen?

Vi baserer mye av det vi kjøper på tall som deles ut av anmeldere i mediene. Vi definerer skolebarnas dyktighet med tall.

Heldigvis finnes tilfluktssteder. Vi har arenaer der våre prestasjoner ikke blir bedømt – i hvert fall ikke eksplisitt. Hvordan kan vi sette et tall på verdien av en god venn, mor eller far?

Algoritmer

Sosiale medier har gjort skillet mellom privat og offentlig mer uklart. Nå er det kommet et annet tall inn i rekken – ett som gjør en hittil usagt sosial konkurranse målbar i tall. Tallet kan bidra til å gi deg den jobben du har søkt på. Eller ikke.

Dersom du benytter deg av Twitter som formidlingsverktøy, er du nemlig allerede redusert til et tall.

Tjenester som Klout, PeerIndex og TwitterGrader tar for seg hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine tviter videresendt av andre. Med algoritmer benyttes disse faktorene for å utregne et tall som skal si noe om hvor innflytelsesrik du er.

Disse tjenestene prøver å definere hvordan vi selv defineres. Bare sjekk selv hvordan du ligger an, men lov at du kommer tilbake hit etterpå.

Fra 1 til 100

Klout er den tjenesten som foreløpig har fått mest oppmerksomhet. Den tar for seg aktiviteten din på Twitter, Facebook, LinkedIn og andre sosiale medier, og beregner seg frem til et tall mellom én og 100.

Min egen score er 53. Det er bedre enn den til KrF-leder Knut Arild Hareide (Klout-score: 47), som har tre ganger så mange følgere på Twitter som meg, men som ikke bruker tjenesten spesielt aktivt. Samtidig er det langt mindre enn Dagbladet-redaktør Marie Simonsen (Klout-score: 61), som både har mange følgere og som bruker Twitter aktivt for å diskutere samfunnsaktuelle temaer.

Harald Stanghelle, Aftenpostens politiske redaktør, har en Klout-score på ti. Tenåringsidolet Justin Bieber har 99. Dette illustrerer noe av problemet med slike tjenester. Bieber er kanskje innflytelsesrik blant 14-åringer, men han har lite fornuftig å si. Nylig tvitret han følgende melding: «#winning lol #ilovemyfans».

Samtidig er det ingen tvil om at Stanghelle har betydelig innflytelse over manges meninger i landet vårt. Hans bunnrangering på Klout skyldes at han ikke har skrevet et eneste ord på Twitter. Her ser vi ett av de store problemene med tjenester som Klout: De forholder seg kun til en flik av virkeligheten.

For alle som ønsker og streber etter innflytelse i det offentlige rom, forteller Klout noe om hvem vi er

Demokratiserende

Men sosiale medier utgjør likevel en stadig viktigere flik av manges virkelighet. Den fremste fordelen med dette, er at sosiale medier er sterkt demokratiserende. Sosiale skiller viskes ut. På Twitter diskuterer trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer med rikspolitikere og andre nasjonale meningsbærere på en arena som gir like mye plass – altså 140 tegn – til alle som har noe å si.

En god Klout-score kan være med på å avgjøre hvordan en arbeidsgiver evaluerer en potensiell kandidat til en ledig jobb.

Skal du jobbe med kommunikasjon, vil det telle positivt at du anses som innflytelsesrik.

Brukes allerede

Men Klout-tallet sier ingenting om andre viktige kriterier, som for eksempel hvor hyggelig du er eller hvor lett du er å jobbe med. Kjente personer har også en umiddelbar fordel fordi de raskt får mange følgere som retvitrer hva de skriver.

Tjenester som Klout blir likevel allerede brukt av mange for å finne frem til attraktive personer.

Ifølge The New York Times benytter nå 2500 selskaper seg av Klouts innsamlede data. Audi skal skreddersy en ny reklamekampanje basert på folks Klout-score. Flyselskapet Virgin America tilbyr gratisbilletter til personer med skyhøy poengsum. Og – er du innflytelsesrik i henhold til Klouts algoritmer, får du nå lese Stephen Kings nye bok en uke før alle andre.

Selvsagt er det noen yrkesgrupper der slike poengsummer er mer relevante enn hos andre. Folk som jobber innen mediene, PR, organisasjonsarbeid eller politikken har nok større bruk for dette enn folk som jobber som sykepleiere eller politibetjenter.

For alle som ønsker og streber etter innflytelse i det offentlige rom, forteller Klout noe om hvem vi er.

Katter?

Klout og de andre tjenestene blir stadig mer sofistikerte. Men det er et stykke igjen til de treffer helt. Jeg, for eksempel, får beskjed på min Klout-side at jeg er innflytelsesrik innen temaene journalistikk, Wikileaks... og katter.

Jeg kan forstå de to første. Jeg er en journalist som har skrevet mye om Wikileaks. Men katt? Katt har jeg aldri hatt og aldri, så vidt jeg vet, tvitret om.

Sorry, Klout, det tar nok litt mer tid før jeg definerer meg selv eller andre ut fra hvilket tall dere definerer oss ut ifra.

Twitter: @ronneberg