VIL KLIMAENDRINGER FÅ BETYDNING for fremtidens byutvikling - og i så fall på hvilke måter? Spørsmålet ble reist på en konferanse denne uken, arrangert av byutviklingskomiteen i Oslo kommune og Tverrfaglig Arena for Byutvikling. Deltagende forskere, planleggere, arkitekter og billedkunstnerne er enige om at klimaendringene vil få følger - også for våre bysamfunns fremtid."Vi er på villspor og må gjøre noe med det," sier rådgiver i Cicero og styreleder i World Watch Institute, Øystein Dahle. "Vi bebor et lite romskip, og må erkjenne det," la han til - godt støttet av tall og målinger.

Historisk vendepunkt.

2007 er verdenshistorisk: Det er først i år at mer enn halvparten av jordens befolkning bor i byer. Heldigvis, kan man tilføye. Mye tyder nemlig på at det nettopp er i byene man er i stand til å tilpasse seg klimaendringene - og langt på vei bøte på problemene som hefter ved skadelige utslipp.Byene kan best sikre den nødvendige kunnskapsformidlingen, samt iverksette og gjennomføre tiltak som utgjør en forskjell. En slik vending vil kreve mye, deriblant engasjerte byboere, vederheftig forskning, modige politikere - og målrettede tiltak.

Bilisme.

Biltrafikk er byens største luft- og støyforurenser. Å redusere bilbruk er derfor en hovedutfordring i byutviklingen, hevdet forsker ved Transportøkonomisk Institutt, Aud Tennøy. Hun viser hvordan veibygging utgjør en avgjørende forutsetning for trafikkveksten. Med ny veikapasitet sprer byen seg utover, og større avstander fører igjen til økt bilbruk. Transportforskeren peker særlig på to tiltak som er påkrevd: Fortetning av byen og utbygging av kollektivnettet.Alle tall vitner om at biltrafikken blir lavest der fortetningen er høyest. Så kan man spørre hva slags logikk som ligger bak myndighetenes målsetting om å halvere klimagassutslippene samtidig som man styrker trafikkveksten. I Oslos kommuneplan, som er ute til høring i disse dager, går man nemlig inn for både å redusere biltrafikken og bygge nye veier. Dessuten, dersom restriksjoner på biltrafikken blir et helt nødvendig tiltak, slik mye tyder på: Skal man da nøye seg med å høyne avgiftene, slik at bare de med god økonomi får kjøre bil?Forbruksforsker Erling Dokk Holm hevder at det er på tide å ta ansvar for egne handlinger. Selv går, sykler og ror han i byen. "Hva har du egentlig å tape med en oppslutning på fire prosent", ropte han over til Oslo Venstres Ola Elvestuen, leder av Byutviklingskomiteen. Er politikerne blitt så opptatt av å være godt likt at de vegrer seg for å iverksette upopulære tiltak, for eksempel å innføre begrensninger på bilkjøring?

Fortetning.

I Paris er befolkningstettheten ti ganger høyere enn i Oslo. Hele Norges befolkning kan med andre ord sluses til Oslo for at man i tetthet skal måle seg med Frankrikes hovedstad.Den folkelige motstanden mot den såkalte muren i Bjørvika, tyder på at tetthet i byen for mange er synonymt med dårlig kvalitet. Direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe, hevder at Bjørvika-debattens vektlegging av estetikk og etasjehøyder er i ferd med å bli uetisk, sett i et miljøperspektiv. En lavere utnyttelsesgrad i Bjørvika enn på Aker Brygge, er nesten uforsvarlig, fremholder hun, og understreker samtidig behovet for å sikre gode rom for fellesskapet. Er det da likevel slik at Barcode-bygningene representerer et nødvendig tiltak for å fortette byen - og dermed motvirke at Oslo bekrefter sin profil som Kyoto-versting? Hva med fortetning i drabantbyene og småhusbebyggelsen? Og ikke minst: Hvordan kan man fortette byen og likevel ivareta grønne kvaliteter?

Stort og smått.

Klimaendringene krever både store og små tiltak. På paradoksalt vis ser vi at overordnede planer for byutviklingen kan peke i riktig retning, mens mindre reguleringsplaners bitvise tillatelser motvirker helhetstenkningen. Når alt kommer til alt, er det summen av de mange små tingene som utgjør byen - og byutviklingen.Blomstrende balkongkasser, private hageflekker og - for den saks skyld - urbant jordbruk, vitner om betydningsfulle "minisoner" der andre virkeligheter kan råde. Små bidrag gir produktive innspill i miljøproblematikken. Også disse kan bidra til byens paradoksale rolle som løsning på klimaproblemet - sammen med de store tiltakene.