Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Den store arkitekturjakten

Utstillingen av arkitektforslagene for den videre Bjørvika-utbyggingen holder høyt nivå. Det er mye å velge mellom, men det må advares mot å la det gå inflasjon i det spektakulære.



JEG PRØVER Å SE for meg de små arkitekturmodellene i full størrelse, plassert ved Bjørvikas suksessrike operahus, slik planen er. Tekster og plansjer hjelper på fantasien. Som helhet er den aktuelle utstillingen vel tilrettelagt for Oslos befolkning.

Den nye bydelen vil utvilsomt ha godt av den planlagte fortetningen, som også innebærer en solid økning av kulturattraksjoner. Slik kan Bjørvika få et nødvendig byliv, for ennå er bydelen ødeleggende gold, mennesketom og trafikkpreget.

Spørsmålet er om utbyggerne, Oslo kommune og Hav Eiendom, i ren iver og kanskje inspirert av en generell grådighetskultur, har inntatt holdningen «mye vil ha mer». Risikoen for at de tre Bjørvika-bygningene – operaen og nybyggene for Munch-museet/Stenersenmuseet og Deichmanske hovedbibliotek – kan ta luven fra hverandre, virker i hvert fall overhengende. Det virker derfor avgjørende å finne frem til løsninger som kan ivareta hensyn til helhet og sammenhenger. Bygningene må passe til Bjørvika, til hverandre og ikke minst til den eksisterende Opera-bygningen.

Deichmanske.

Imidlertid har Oslo trolig aldri tidligere mottatt så mange flotte og interessante enkeltforslag. Utstillingen inkluderer et bredt spekter av formvalg, funksjonsløsninger, materialer og bymessige løsninger, fra 40 arkitektteam. I tillegg til kulturinstitusjonene fordrer utbyggerens kravspesifikasjon at det utvikles bolig- og næringsarealer i tilknytning til hvert av prosjektene. Disse er i hovedsak foreslått skilt fra kulturinstitusjonene.

Utstillingen vitner også om at juryen for Deichmanske hovedbibliotek vil ha langt mer å velge mellom enn museumsjuryen. Det overrasker, da det er langt mer prestisje i å tegne museum for en av verdens mest kjente kunstnere, Edvard Munch. Best er de bibliotekstforslagene som forholder seg konstruktivt til utfordringene ved denne tomtens langstrakte, trafikkøyaktige preg. Intermezzo, Between og Sugar er vellykkede eksempler på at tomten løses opp på ulike måter. Det er også interessant å se hvordan et prosjekt som Diagonale evner å skape et godt byrom mellom operaen og biblioteket.

Munch-museet.

Museumsboom til tross, det er ikke lett å tegne gode og bruksvennlige museumsbygg. Det blir neppe lettere når Munch-museet/Stenersenmuseet både skal samlokaliseres og ligge like bak Operaen. Utstillingen tyder også på at oppdragets prestisje kan bli for utfordrende. Munch Island vil nok fortone seg vel stillferdig for noen. Men forslagets klassiske kvaliteter, gode funksjonsløsninger og en god tilpasning til omgivelsene, gjør forslaget vel verdt å se nærmere på. Lady of the Sea satser på en organisk form, og god innvendig romfordeling. I Lyst og mørkt trekkes museumsbygningen lenger ut i vannet – og bort fra Operaen. Grepet er tankevekkende, og bruken av tre danner kontrast til Operaens hvite marmor.

Formflora.

Det må advares mot en nokså omseggripende trend, den såkalte spektakulære arkitekturen. Mer eller mindre bisarre former og virkemidler har nå en utbredelse som utvilsomt vil påvirke byenes uttrykk i tiden fremover. Det vil være synd om den nye bydelen Bjørvika allerede ved realiseringen vil fremstå datert, for ikke si utgått på dato.

Teltleiraktige Starry Night, dyreformede Reflections er blant forslagene som, med slumsete juryeringer, kan forvandle Bjørvika til et UFO-aktig Disneyland.

De to juryene avgir sine dommer om to uker. Inntil da er utstillingen åpen – og verdt å få med seg.


Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer