Høyhushatet

«STILL MEG et spørsmål,» ba partner Einar Hagem i Lund Hagem Arkitekter fra panelplass på folkemøtet om Bjørvikas «kjerneområder», Munch og Deichman. Som leder for vinnerprosjektet Diagionale (Lund Hagem Arkitekter/ Atelier Oslo) må han nok oppleve den velvilje som omgir prosjektet som ganske klamt – og kanskje stilt i skyggen av konfliktene rundt Lambda, forslaget til nytt Munch-museum (Herreros Arquitectos).

Modell

Hagems «nødskrik» ble etterfulgt av arkitektkollega Svein Lunds støtte til Juan Herreros Lambda. Lund mente at juryen både har sett og lagt vekt på forholdet mellom operabygningen, Diagonale og Lambda. Selv så han denne kompositoriske verdien først når de tre alternativene for Munch-museet nå foreligger i modellutgaver (Herreros, Plan- og Bygningsetatens og vernemyndighetenes).

LES OGSÅ: - Kun ett alternativ for Munch-museet

Det er ikke vanskelig å være enig med Lund om at Herreros alternativ er å foretrekke. Lambda uttrykker samspillet mellom lys, sjø, by, kunst – i en «fresh» bydel. Krymping av lengde og bredde vil dessuten ikke tilfredsstille kunst- og museumsfaglig virksomhet.

Riksantikvaren ønsker seg imidlertid en bedre løsning av Kongsbakken, og etatens innsigelsesrett spøker i kulissene. Bare Miljøvernministeren kan overprøve en slik innsigelse, men er det ikke allerede tankevekkende at Ekebergåsens mange kulturminner, bynære skog og velkjente profil ikke tildeles samme omsorg av kulturminnemyndighetene?

Demokratisk

Kanskje har møteleder Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, rett når hun beskriver den høye temperaturen i Bjørvikadebatten som «demokratisk pluralisme». Selv opplever jeg den vel opphetet, og filtret sammen med et typisk norsk hat mot høyhus. For selvsagt ble Lambdas høyde et tema – til tross for mange uløste problemer med hensyn til bebyggelsesareal, tetthet, utforming av boligområder og annet.

Lambda er nøyaktig like høyt som vel 30 år gamle Centre Pompidou i Paris, og der ser ikke høyden ut til å skremme noen. Londons Tate Modern og New Yorks MOMA og New Museum er andre eksempler på museumsbygninger med flere etasjer – og godt publikumsbesøk.

Størstedelen av Bjørvika er forlengst regulert, og i 2009 vedtok bystyret i Oslo å legge vinnerforlagene Diagonale og Lambda til grunn for det videre arbeidet med å utvikle den nye bydelen.

Nå er «kjerneområdene» – Munch og Deichmanske – ute til høring med frist 28. februar. Selv om gjennomføringen virker komplisert inntil det labyrintiske og byråkratiske med sine mange kommunale etater, byggherrefunksjoner og oppdragsgivere, er det visst like fullt nå det gjelder.