Hvor skal Oslo?

OSLO? Winy Maas i arkitektkontoret MVRDV tillot seg å sette et spørsmålstegn på tampen av Arkitekturdagen 2005 fredag - etter å ha hørt på høystemte visjoner for Oslo, som at byen går mot å bli en "europeisk arkitekturhovedstad". Den nederlandske arkitekten, aktuell i Oslo med boligrekken Barcode i Bjørvika sammen med norske Dark Arkitekter og a-lab, viste til at "Norge er trygt, rikt og har mye natur". "Men hva gjør dere, og hvem har ansvaret?", spør Maas idet han lakonisk legger til at "det ikke er mange utenlandske arkitekter som bygger her. Vi i MVRDV kan faktisk bli de første." Reaksjonen setter utvilsomt norsk selvgodhet i relieff.

Kultur og næring.

Gudmund Stokke, president i Norske Arkitekters Landsforbund, understreket i åpningstalen at Oslo står overfor sterke endringer, og at arkitekturdagens tema, "byutvikling mellom kultur og næring", uttrykker en kobling som nå gjør seg sterkt gjeldende. Snøhetta-operaens tiltenkte funksjon som motor for en helt ny bydel er eksempel på det. Stokke oppfordret til å forene kreftene for å realisere - særlig - Fjordbyens visjoner, og ga ordet til byrådsleder Erling Lae og Per-Håvard Linquist fra Linstow Eiendom, representanter for henholdsvis byens politiske myndigheter og eiendomsutviklere. Etter deres festtaler om kulturens verdiskapende kraft og store betydning for nærings- og byutvikling, ble i grunnen temaet forlatt.

Vannhull.

Dagen ga imidlertid plass til arkitekter som er involvert i større hovedstadsprosjekter: Vestbaneutbyggingen, Nobels Fredssenter, Bjørvika og dens nye opera. Joshua Prince-Ramus fra OMA, som i 2002 vant arkitektkonkurransen om Vestbanetomten sammen med norske Space Group, presenterte et utvalg av det berømte kontorets oppdrag. Den amerikanske prosjektlederen viste hvordan det er mulig å gi arkitektonisk form til begreper som tilgjengelighet og offentlighet i forbindelse med oppføringen av Oslos hovedbibliotek. Det ville være ønskelig at OMA kunne komme i gang med realiseringen - innen byens politikere eller andre rekker å skrelle det dristige prosjektet ned til en middelmådighet. La stedet bli byens "vannhull", for å si det med samfunnsviter og stipendiat Erling Dokk Holm.

Munch-museet.

Vi står foran en bystyrebeslutning om Munch-museets fremtidige plassering. Hittil er relokalisering av Munch-museet den betydeligste konsekvensen som har latt seg høre etter ranet, og både Høyres byrådsleder Erling Lae og Fremskrittspartiets kulturbyråd Anette Wiig Bryn mener at det kan være aktuelt å bygge et nytt Munch-museum på Vestbanen - noe heller ikke arkitektene stiller seg uvillige til. Opprinnelig ble forslaget om å legge Munch-museet til Vestbanen fremmet før OMA vant arkitektkonkurransen om et nytt hovedbibliotek på samme tomt. Å bringe Munch-museet til Vestbanen ser heldigvis ikke lenger ut til å være et påskudd for å endre den påtenkte arkitekturen. Det vanskelige spørsmålet er imidlertid om Munch-museet vil tilføre Vestbaneprosjektet noe - eller vanne det ut? Kan den åpenhet og tilgjengelighet som karakteriserer biblioteket, forenes med et trygt og sikkert museum for Munchs kunst?Etter utallige, endeløse runder er kabaltenkning blitt en finslipt sport i Oslo. Myndighetens nye trekk er å la Oslo Bymuseum overta Munch-museets lokaler på Tøyen. Hvorfor ikke legge Oslo Bymuseum til Vestbanen - sammen med det nye biblioteket?

"Fjordtjuven".

Det er grunn til å anta at arkitektkontorer som OMA og MVRDV kan tilføre Oslos arkitektoniske landskap noe som er både nytt, annerledes og tiltrengt - og dermed gjøre det spennende å bo i Oslo i årene fremover. Det er også grunn til å ta kritikken av byutviklingen på alvor. I et slående diagram viser den unge arkitekten Kathrine Nyhus hvordan Fjordbyprosjektet kan føre til ensretting og til å befeste middelklassens stilling - og fjordutsikt: Under tittelen "Fjordtjuven" lar Nyhus vinnerprosjektet for Tjuvholmen, signert Niels Torp, repeteres endeløst langs hele den aktuelle fjordlinjen. Med en slik innvending forstår man hvorfor en arkitekt som MVRDVs Winy Maas velger å sette spørsmålstegn bak Oslo.