Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Middelalderidyll i Bjørvika

En «renslig» middelalder prioriteres fremfor andre tidsepoker. Hva med «plankeadel», fabrikker og containere?

DET ER IKKE lett å ta stilling i debatten om Bjørvika. Til det er den for løselig og subjektiv – med mange baller i luften. Riksantikvar Jørn Holme innbyr til omkamp – trolig burde det vært flere omkamper langs Fjordbyen Oslo.

Containerhavnen.

Holmes ankomst til Bjørvika er karakterisert som både myndighetsmisbruk og demokratisk innspill. Selv synes jeg det er presserende å diskutere hvordan vernemyndighetene og Oslos politiske myndigheter lar middelalderen få være Bjørvikas foretrukne tidsepoke. Gjennom det som mer og mer fortoner seg som et ensrettet fokus på middelalderen, viskes all annen aktivitet i Bjørvika ut – fra den såkalte plankeadelens virksomhet til containerhavnens aktiviteter.

Satsingen på middelalder har allerede medført riving av NSBs garasjeanlegg, en 1920-tallsbygning, og containerne er flyttet fra Bjørvika. Etter planen må også havneskurene vike for Oslos «nye bydel».

Riksantikvarens amputerte historiefortelling inkluderer for eksempel ikke 1700- og 1800-tallet, da Oslo tross alt gjennomgikk en formidabel vekst. På denne måten er Bjørvika offer for en ureflektert holdning, like mye som byrommets skjebne er offer for en forutinntatt oppfatning av hva som har bevaringsverdi. Er den uheldige prioriteringen et resultat av Fjordbyplanene?

Ruinromantikk.

Hva slags middelalder er det Jørn Holme – og byens myndigheter – ønsker å ta tilbake? Sammen med professor Magnus Rindal fremmer Holme forslag om at «den nye Kongsbakken bør bli, som namnet eigentleg lover, ein grøn bakke ned mot fjorden» (Aftenposten 7.1). Riksantikvarens og professorens «grønne bakke» kombinerer på betimelig vis formidling med vår tids krav til grøntanlegg.

Middelalderen gjøres spiselig, ren og grønn. En slik idyll står i kontrast til at kloakk fløt fritt i gatene. Er det samtidens «ruinromantikk» vi ser her?

Lesbarhet.

Dagens tilrettelegging vitner om at viktige kulturhistoriske hensyn må vike; estetiske hensyn fortrenger både historiefortellingen og kulturminnearbeidet. Alternativt kan områdets lesbarhet økes, og dette kan eksempelvis gjøres ved å håndplukke ulike bygningstyper for bevaring. En slik metode vil dessuten representere en sunn motvekt til samtidens tidstypiske arkitektur i Bjørvika.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer