Les også:
Munch-museum i det blå
SOM NY RIKSANTIKVAR grep Jørn Holme raskt fatt i Bjørvika. Til tross for at siktlinjer knapt kan styre byutviklingen, påpekte Holme betimelig Bjørvikas høye utnyttelse. Her har utvilsomt faglige hensyn veket for kommersielle interesser.
Sikkert er det også at Holme har gitt seg selv stor fallhøyde. Han kan ikke tape. Men jammen hviler det et komikkens skjær over hans innsigelser mot alle tre planalternativene for det nye Munch-museet – inkludert vernemyndighetenes eget. Vel er det riksantikvarens plikt å ivareta kulturminneinteressene, men hvordan står det til med egen rolleoppfatning?
Rolleforståelse.
Riksantikvarens makt rammer primært utviklingen av en bydel i Oslo som allerede har erfart at forsinkelser kan føre til at interessenter backer ut. Nylig stoppet Riksantikvaren utvidelsesplanene ved Hotel Union Øye. Tilbyggets størrelse og stil er en egen sak, det urovekkende er at utbyggingen hindres så sent i prosessen at utbygger kan komme til å gi opp. Hvem er fornøyd med et slikt resultat?
I tillegg har ikke Holme gjort stort for å hindre avviklingen av Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet. I stedet for å benytte sine innledende arbeidsdager til å reflektere over prioriteringer og rolleforståelser, valgte han medieutspill og maktmisbruk.
Den forestående prosessen er nå av største betydning: Fylkesmannen i Oslo skal megle mellom kommunen og Riksantikvaren. Dersom resultatet uteblir, sendes saken til Miljøverndepartementet – og minister Erik Solheim tar avgjørelsen.
Samarbeid.
Hva skjer i skyggen av Lambda? Joda, Norge kan tape internasjonal anseelse idet vinnere av betydningsfulle arkitektkonkurranser utsettes for forsinkelser, utsettelser og kanselleringer. Det oppleves imidlertid enda verre at Oslos politikere skamløst bruker byutvikling i et kynisk partipolitisk spill. Mens de «blå» styrer Oslo og har ansvar for utviklingen av Bjørvika, får høstens valg Oslo Ap til å lansere Munch-museet på Tøyen. Hvorfor kan ikke Oslos politikere heller samarbeide?
Arkitekt og professor Jan Digerud tok nylig til orde for å la faglig integritet gå foran partipolitiske hensyn og lobbying: «Det avgjørende er å forstå at arkitektur er noe villet, en hovedingrediens når vi skal utforme urbane sammenhenger. Den urbane tradisjon har ingen sterk stilling i Norge. Derfor er det viktig at vi tar vare på de muligheter som åpner seg når vi utvikler en ny bydel som Bjørvika, midt i en raskt voksende hovedstad,» hevdet Digerud klokelig (22. februar). Av dette kan noen hver trekke lærdom.
Kommentarer