Skjebnedag for kunstakademiet

Kunnskapsminister Øystein Djupedal besøker i dag konfliktrammede KHiO. I dag vil også KHiOs styre på nytt ta opp fakultetsinndelingen der Kunstakademiet og Kunstfag er tvangssammenslått i Fakultet for visuell kunst. Ansatte og studenter ved det for tiden oppløste Statens Kunstakademi, benytter anledningen til å markere sin misnøye med skolens ledelse og med Kunnskapsdepartementets manglende inngripen i konflikten. "Kunsthøgskolen består av flere ulike miljø med flere ulike kunstarter, og det har vært viktig for de ulike miljø å bevare sin egenart og også utvikle seg videre i fellesskap både nasjonalt og internasjonalt", uttalte Djupedal allerede i 1997, ved behandlingen av Lov om universiteter og høgskoler. Da var han selv stortingsrepresentant for SV. Spørsmålet er om egenarten er bevart innenfor dagens struktur.

Rapport.

En omfattende rapport om KHiO foreligger, skrevet av leder for Unge Kunstneres Samfund, Eivind Slettemeås, og støttet av samtlige kunstfaglige organisasjoner for utdannelser innen KHiO. På grunnlag av intervjuer, referater, brev og notater fra ledelse og fagstab, samt medieoppslag og debattinnlegg, kartlegger "Rapport om styringsform og faglig organisasjonsstruktur ved Kunsthøgskolen i Oslo", hvordan ny styreform og nye avdelingsstrukturer har bidratt til å påvirke faglig identitet og arbeidssituasjon for fagpersonale og studenter. Rapporten understreker at dagens strid er en konsekvens av nedleggelsen av Kunstakademiet som selvstendig organisasjon under KHiO, men at kritikkverdige forhold knyttet til styreform, intern kommunikasjon og ansettelsesprosesser vekker reaksjoner også i de andre KHiO-utdannelsene. Videre oppsummerer rapporten at KHiO ble lansert som en satsning på tverrestetiske nyvinninger og administrativ forenkling i 1996, men at institusjonen i dag fremstår som kostbar, tungrodd, lite fagnær. Ønsket om tverrfaglighet beskrives som i form av et vrengebilde, som fagmiljøer satt opp mot hverandre. For tidligere Statens Kunstakademi ser situasjonen blant annet slik ut, ifølge rapporten: Ubesatte professorater blir ikke utlyst, og man har i dag kun fire professorer mot tidligere syv. Fagstaben tas ikke med på råd i omorganiseringsprosessen, og er heller ikke representert i KHiO-styret. I forbindelse med samlokalisering i Seilduksfabrikken vil ikke billedkunstutdannelsen få det berammede areal. Antall innklagede personalsaker har steget raskt, og er nå seks ganger høyere enn det er ved Universitetet i Oslo.

Parallell.

Den innsatte dekan Ståle Stenslies visjonsdokument, beskrives som faglig utidsmessig og inkompatibelt med studiesituasjonen for et flertall av studentene. Også dekanens entusiastiske støtte til kunstaksjonen der Munchs Skrikog Madonnapresumptivt ble brent opp, den såkalte Malo-saken, påtales i rapporten. Ulike tiltak som er blitt iverksatt ved det som tidligere var Statens Kunstakademi, er i rapporten beskrevet som "redningsoperasjoner for en grovt misledet utdanning", men blir av ledelsen betraktet som "utslag av illojalitet".Statens Kunstakademi ble som kjent grunnlagt av maleren Christian Krohg i 1909, og har fått utvikle sterke bånd til det kunstfaglige miljøet og til kunstnernes egne organisasjoner. Denne tradisjonen er nå brutt ned under direktør Peter Butenschøns ledelse. Vi ser parallellen i Nasjonalmuseet for kunst, der man iherdig svekker kunsthistorikernes innflytelse.Hvordan skal det gå? Forleden bevilget norske myndigheter ni millioner kroner til støtte for oppbyggingen av et palestinsk kunstakademi i Ramallah. Dersom Kunnskapsdepartementet mot formodning skulle velge ikke å forsvare Statens Kunstakademi, er det i så fall denne ærverdige institusjonen som må søke internasjonal støtte. Kanskje kan den kan komme fra Ramallah.