HELT SIDEN FRANK GEHRYS Guggenheim-museum åpnet i Bilbao i 1997, har verden sett på kulturbygg med andre øyne. For en rekke byer ble den såkalte Bilbao-effekten svaret på uløste problemer: Spektakulære kulturbygg som tiltrekker seg nye næringer, friske penger, mengder av turister.
Branding heter det når kulturbygningene ikke kan bli prangende og synlige nok. Alle byer og småsteder med respekt for seg selv vet dette. I Oslo legges det nå til rette for et samlokalisert Nasjonalmuseum (minus Arkitekturmuseet) i et gigantisk nybygg på Vestbane-tomten. Planene inkluderer vraking av eksisterende bygninger, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
Store bygg.
Nå viser ulempene ved «Bilbao-effekten» seg. Flere ser likheter mellom drømmer om det ultimate kulturbygg og verdens økonomiske krise, og man spør hvorvidt hensynet til kunsten har havnet i andre rekke, og om driftsutgiftene har vist seg å øke i stedet for å gå ned.
En artikkel i avisen The New York Times 12.12. oppfordres museene til å konsentrere seg om oppgradering av allerede eksisterende bygninger, og la eventuelle nybygg være fundert i behovet for å vise frem kunst – i stedet for å kopiere Guggenheim Bilbao.
Under tittelen In the Arts, Bigger Building May Not Be Better reiser flere intervjuede spørsmål ved realiserte amerikanske prosjekter. Seniorforsker D. Carroll Joynes ved universitetet i Chicago undersøker 50 amerikanske kulturbygg fra perioden 1994-2008. Han hevder at mange er blitt blendet av forestillingene om et nytt liv i store fasiliteter. Flere institusjoner ble alvorlig «overstreched» – til og med før de kom skikkelig i gang, sier Joynes.
Små bygg.
I forrige måned ble planen om et stort nybygg for Berkeley Art Museum forkastet – et ikon på 140000 kvadratmeter. Mindre enn halvparten av det nødvendige byggebeløpet var reist, og med nye økonomiske realiteter tvilte man på muligheten til å skaffe resten. Trolig får museet et mindre nybygg, som ikke koster mer å drive enn det nåværende.
Også Dia Art Foundation dropper et planlagt nybygg ved inngangen til High Line i New York, til fordel for et langt mindre i en tidligere garasje i bydelen Chelsea.
Flere vurderer den gryende bevegelsen fra instrumentelle kulturbygg til ny refleksjon som høyst nødvendig, og svært betimelig. Kanskje er det grunn til å håpe på en tydeligere prioritering av kunsten, ja til og med en fornyet vilje til å ta kunstnerisk risiko. Alice L. Carle i Kresge Foundation, sier det like ut: «Vi prioriterer renoveringer og reparasjoner fremfor nybygg og større utvidelser.»
Justerte bygg.
Det kan være en fordel at Oslo er sent ute med sin lokale variant av «Bilbao-effekten» på Vestbane-tomten: Det er ennå tid til å foreta nødvendige justeringer for å forhindre ulempene – og i stedet svare på aktuelle utfordringer knyttet til miljø og kulturminner, og sette kunstens behov i fremste rekke.
