SLIK HAR SJEFEN FOR Politiets Sikkerhetstjeneste en helt spesiell posisjon. Samfunnets sikkerhetssjef kan dempe motsetninger, men kan også forsterke dem. Det står i en overvåkingssjefs makt å skape overdreven frykt for kjente og ukjente farer, slik makten også gir rom for å sørge for analytisk nøkternhet i opphetede tider.
Vi har sett eksempler på alt dette i vår egen tid – den som noe voldsomt kalles terrorrens tidsalder.
Holme spesiell.
Da Bondevik-regjeringen søkte etter Per Seflands etterfølger som ny overvåkingssjef, meldte det seg ingen som regjeringen kunne akseptere. Arnstein Øverkil måtte konstitueres, og først etter en ny runde dukket Jørn Holme opp. Han er spesiell i rekken av det som ofte kalles «hysj-sjefer». Med bakgrunn som Venstre-statssekretær ble han den første aktive politiker i en slik stilling. Like spesielt er det at Holme tilhørte forsvarerlaget da Arne Treholt fikk sin spiondom. Nærmest selvsagt hadde Jørn Holme også solid statsadvokaterfaring, men han var nok den første ekte liberaler plassert på toppen av de hemmelige tjenestene.
For en utenforstående er det selvsagt umulig å vite sikkert hvordan Holme har fungert som overvåkingssjef. Det er helst når tabbene kommer for en dag at vi får vite hva som har skjedd. De hemmelige tjenestenes suksess måles jo ellers i at det ikke skjer noe oppsiktsvekkende.
Politiske invitasjoner
Men vi vet at Holme som overvåkingssjef ikke har bidratt til å forsterke frykten for terrorisme. Snarere har PST nektet å akseptere politiske invitasjoner som har til formål å stigmatisere grupper i det norske samfunnet. Jørn Holme har invitert til samarbeid på kryss og på tvers av det meste, og har snarere snakket ned terrortrusselen enn falt for fristelsen til å spille på den.
Slik har Politiets Sikkerhetstjeneste fungert som en nøktern samfunnsrådgiver i en tidvis hysterisk tid. Det er ingen selvfølge. Og det er ingen selvfølge at det fortsetter slik.
Advarsel mot overdrivelser
I Danmark har den pensjonerte politiinspektør Hans Jørgen Bonnichsen gitt ut den fascinerende boken Frygt & Fornuft om nettopp disse problemstillingene. Inntil for tre år siden var han det danskene kaller «chefkriminalinspektør» i Politiets Efterretningstjeneste (tilsvarende PST). Boken er et saklig og velskrevet oppgjør med dem som vil la «krigen mot terror» dominere samfunnets dagsorden.
Snarere argumenterer den erfarne etterretningsmannen for at vi aldri må la overdrivelsene og frykten dominere. Befriende nøkternt diskuterer Bonnichsen både ekte og innbilte farer – det er nok derfor hans motstandere i terrordebatten har kalt ham både «naivist» og «lallende idiot».
Det er til å leve med når det kommer fra et politisk hylekor som har all interesse av å piske opp samfunnsstemningen.
Superkvinne?
Alt dette er relevant når Regjeringen skal utnevne ny overvåkingssjef. Det kan bli en vanskelig oppgave hvis den omfattende og kravstore utlysningsteksten skal tas på alvor.
Der advares mulige søkere om at et komplekst og uensartet trusselbilde, pågående samfunnsendringer og et aktivt internasjonalt samarbeid, «stiller store krav til sjefen for tenesta».
Justisdepartementet krever at landets nye PST-sjef skal ha «solid leiarerfaring, vere samfunnsengasjert, ha strategiske og analytiske evner, vere handlekraftig og ha gode motivasjonsevner». I tillegg må den utvalgte «kunne handtere media på ein tydeleg og tillitsfull måte». For å nevne noe.
Med andre ord søkes det om en middels supermann – eller en superkvinne.
Noe spesielt er det kanskje når det understrekes at den kommende hysjsjef må rette seg etter gjeldende PST-instruks. Men med tanke på overvåkingstjenestens historie kan det jo være greit å ta det med.
Kaldt hode
Alt i alt er det ikke småtterier til krav som stilles.
Mest spennende er det om vi for første gang får en overvåkingssjef som ikke har gått gradene i politi- og påtalemakt. Like interessant er det hvor mye Regjeringen vil vektlegge det dokumenterte samfunnsengasjement utlysningen etterlyser.
Viktigst er det likevel at Norges nye sikkerhetssjef evner å holde hodet kaldt og proporsjonene nøkterne – også når samfunnstemperaturen er stigende. Slike egenskaper kan ikke leses ut fra bakgrunn og eksamenspapirer. En av lærdommene etter unntakshøsten 2001 var at liberale sivilister lot frykten prege sine handlinger, mens representanter for den tradisjonelle påtalemakt påtok seg rollen som den rasjonelle fornuftens stemme.
Tidene skifter
En nokså fersk undersøkelse – gjennomført i Frankrike, Tyskland og Storbritannia – viser at frykten både for terror og islamsk radikalisme er avtagende. En dansk undersøkelse, gjengitt i Kristeligt Dagblad, viser dessuten det tankekors at frykt for terrorisme mer er et uttrykk for politisk holdninger enn for en personlig frykt.
Samtidig vet vi at tidene står klar til å skifte. Internasjonale og nasjonale begivenheter kan fort forandre dagens samfunnstemperatur. Da skal det lite til før rettssikkerhetsprinsippene igjen utfordres – og fordommene aktivt kastes inn i den politiske vektskålen.
Det er i slike situasjoner vi må ha en PST-sjef som styres av langsiktig fornuft – ikke av øyeblikkets kollektive frykt. Det siste har medført altfor store feilgrep allerede.
Kommentarer