"Ja, jeg er farlig. Jeg er en heks, men en ålreit heks," sier Shabana Rehman til Time, mens hun villig medgir at hun utgjør en trussel for konservative muslimer. "Nice Witch of the North" - trivelig heks i nord - er den smigrende tittelen verdens ledende nyhetsmagasin gir det helt spesielle fenomen som Shabana Rehman i seg selv er.Heksebetegnelsen kan altså like gjerne være en hederstittel som det motsatte, selv om Shabana Rehmans slektskap med heksene i Øst-Finnmark kanskje likevel er der. De nærmere hundre kystkvinnene som fra 1621 til 1663 ble brent på bålet, var "sterke, selvstendige og brysomme kvinneskikkelser med en annen og mer fremtredende posisjon enn kvinner i norske bondesamfunn", sier historikeren Rune Blix Hagen til Dagbladet.Men om selve heksetittelen er devaluert til en slags lek, ser det ut til at demonene lever. Tidligere denne måneden dokumenterte TV2 hvordan lederen av en kristen privatskole på Sørlandet praktiserte demonutdrivelser på flere av skolens lærere. Ikke minst ser det ut til at en "ulydighetsdemon" hadde vært svært aktiv i lærerkollegiet, med tilsvarende aktivt behov for å bli drevet ut.Eva Lundgren ble landskjent da hun for drøye tyve år siden dokumenterte hvordan kristenledere praktiserte demonutdrivelser. Og selv om omfanget var overraskende stort, var det ikke spesielt overraskende at ofrene var kvinner - helst unge kvinner. Både det kirkelige og lavkirkelige Norge nektet den gang å tro på Lundgrens funn: I dag er de en del en av kristen-Norges virkelighetsbilde.Den svenske Knutby-saken har minnet oss på dette - og på mye mer av det som kan utvikle seg i de lukkede sektmiljøene.Men vi gjør det lett for oss hvis vi parkerer vår tids demoner innenfor uforståelige sekter langt fra samfunnets hovedstrømninger.Det er bare et knapt år siden boken "Hekseprosess" ble utgitt. Den er spesiell og fascinerende fordi den så sterkt knytter hekseprosessene i det 16. århundret til en av Norges mest omtalte kriminalsaker. Boken er todelt: De første femti sidene er advokat Christian Wiigs engasjerte oppgjør med alle dem som gjorde den uvirkelige prosessen mot Ulf Hammern fra Bjugn mulig. Han og en rekke andre ble anklaget for nærmest å ha organisert en pedofil sekt i det trauste trøndelagssamfunnet. Politi og påtalemyndighet slukte ukritisk de såkalte fagfolkenes insinuante teorier, og ødela flere hederlige menneskers liv.Etter ti år ble det Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som til slutt gjenopprettet restene av samfunnets ære.De neste 150 sidene av "Hekseprosess" er professor Jan Brøggers innsiktsfulle veiledning gjennom flere hundre års eksempelsamling på det som fagfolkene kaller "moralsk panikk": En betegnelse som for alvor ble introdusert i 1972 av sørafrikaneren Stanley Cohen. Det ble gjort i en undersøkelse av storsamfunnets overreaksjon på et sett med isolerte dramatiske fenomener. Fenomener som i utgangspunktet kanskje ikke fortjener så stor oppmerksomhet, men der en kjede av begivenheter gjør at et helt samfunn settes på hodet. Og Jan Brøgger ser Bjugn-saken som et klassisk eksempel på nettopp dette fenomenet.Han er ikke alene om det: Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen har lenge arbeidet med å få gjenopptatt en rekke gamle incestsaker. Han er ikke alene om å engasjere seg, men 82-åringen er noe så sjeldent som en angrende dommer som jakter på gamle justismord. Og han finner dem blant incestdømte. I det som fortoner seg som den største oppryddingsaksjon i norsk rettshistorie, er til nå tyve straffedømte menn og to kvinner renvasket og frikjent for incestdommene de ble idømt på 80- og 90-tallet.Det er et uhyggelig høyt tall som representerer mye urett. Et stort antall medmennesker har vært utsatt for grove overgrep fra rettsvesenets side.Her har vi å gjøre med moderne hekseprosesser, mener Jan Brøgger, og mener en fellesnevner i dagens saker er at hovedaktørene var fagfolk: Psykologer, leger og sosionomer. Fagfolk som har fått en overdreven autoritet.For øvrig var det vel også fagfolk som var drivkraften i andre tiders hekseprosesser: Teologer i alle fagets avskygninger - på en tid da teologi ble betraktet som en eksakt vitenskap. Forskjellen er enormt stor på de klassiske hekseprosessene og den store mengden incestsaker rettsvesenet i mange land behandlet i løpet av et par tiår. Den viktigste er at hekser fantes ikke - selv om de var en realitet for datidens mennesker - mens barneskjendere uhyggelig nok virkelig finnes. Den svenske journalisten og forfatteren Jan Guillou - som blant mye annet også har vært opptatt av hekseprosesser både i fortid og nåtid - mener den store forskjellen på dagens moralpanikk og 1600-tallets, er mediene. Den gang ble panikken spredt langsomt, ryktebasis fra munn til munn og fra landsby til landsby. I vår tid kan den umiddelbart spres over et helt land eller til en hel verden. Historien rundt Creutzfeldt-Jakobs-"epidemien" er et eksempel på dette. I løpet av noen dager og uker sto hele den vestlige verden på hodet av frykt for en sykdom som i hele Europa knapt tok livet av et titall mennesker. Den moralske panikken tvang myndighetene til enormt kostbare og nokså sikkert overdrevne tiltak.Det er ufattelig langt fra den tid da den første kystkvinne i 1621 ble brent som heks i Vardø og til dagens nyhetsdrevne tid. Men det er påfallende at noen av de samme mekanismene i gitte situasjoner fungerer i et folk. Hekser finnes det ingen av lenger, men demonene spøker i oss fortsatt. Klare til å slippes løs når den moralske panikken griper oss.