Et urovekkende forvarsel
Det finnes knapt minareter i Norge. Likevel vil mange forby dem. Slik er saken et forvarsel om et hardere samfunnsklima.
AV: politisk redaktør
I NORGE tar vi det for gitt at religonsfrihet betyr at den enkelte av oss kan utøve vår egen religion slik vi selv ønsker. Likevel sier 48 prosent enten ja (31 prosent) til et minaretforbud eller er usikre (17 prosent) når de spørres om hva de mener. Dette er tall som viser at den norske opinionen egentlig ikke skiller seg nevneverdig fra den som folkeavstemningen i Sveits nylig tydeliggjorde.
For de færreste av oss tror dette bare dreier seg om noen få minareter. I Norge har Oslos kommunale myndigheter – med støyforskriftene i hånd – jo også forbudt bønnerop fra dem. Snarere er avstemningen i Sveits, og denne og andre meningsmålinger, et uttrykk for at en stadig sterkere islamskepsis i tradisjonelt liberale land.
Vår liberalitet svekkes i takt med fremveksten av et fler-kulturelt samfunn.
Ingen integrering
Samtidig viser europeiske undersøkelser at negative stereotypiske forestillinger fører til marginalisering av Europas muslimer. Majoritetssamfunnet snakker om integrering, men krever egentlig assimilering. Resultatet er ofte at det skjer hverken integrering eller assimilering.
Det er ofte for lett bare å beklage en slik utvikling. Like lett er det å beklage at vi ikke setter religionsfriheten høyere enn at et stort mindretall er villig til å forby minareter.
Mye viktigere er det likevel dersom både politikere og samfunnselite tar slike varsler som dette på alvor. For vi er i ferd med å få samfunn der motsetninger trives bedre enn på flere tiår. Og vår tids konflikter stikker dypere enn 70-tallets.
Tvetydig tradisjon
I Norge har vi en viss tradisjon for at lokale spørsmål kan avgjøres gjennom folkeavstemninger. Skolespråk, ølsalg og kommunesammenslutninger har vært gjengangertema. Nasjonalt tilsier imidlertid vår politiske tradisjon at folkeavstemninger bare unntaksvis tas i bruk: To i forbindelse med 1905, to med nasjonalt alkoholforbud som tema og to EF/EU-avstemninger er det vi kan vise til.
Med dette som historisk ballast, er det verdt å merke seg at 24 prosent i Aftenpostens undersøkelse vil ha folkeavstemning om minareter, 35 prosent har ingen oppfatning, mens 40 prosent avviser folkeavstemning.
Tydelig språk
Men her er det nær sammenheng mellom standpunktet til folkeavstemning og til selve saken: Hele 67 prosent prosent av dem som vil ha folkeavstemning, vil også stemme ja til minaretforbud. Og 68 prosent av motstanderne av folkeavstemning vil stemme nei.
Også det tall som taler sitt tydelige språk.
Les også
Siste fra seksjon
-
Psykiatrisk forvirring
Jurister har en altfor stor respekt for psykiatere, hevdes det. Slik etableres dommere uten kappe. Nå slåss de seg i mellom.
25 mai 2012 13:51


Kommentarer