Forvirrende terrorsak

DET ER ET LETTERE forvirret bilde vi til nå har fått av sommerens norske terrorsak.

For de fleste kjente nok et snev av uhygge da PST-sjef Janne Kristiansen for en drøy måned siden innkalte til pressekonferanse for å fortelle at man hadde avslørt terrorplaner på norsk jord. Alvoret og uhyggen ble forsterket av at statsminister Jens Stoltenberg satte sitt politiske godkjentstempel på arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste.

Så fulgte en lekkasjefest som vekselvis både PST og forsvarerne har hatt glede av. At PST-sjefen nå forsøker å klistre lekkasjene til forsvarerne, er en del av spillet. Analyserer vi lekkasjenes innhold er det ikke så vanskelig å se at noen av dem styrker den tvil forsvarerne vil så om sakens alvor. Men tilsvarende kom et par av de viktigste lekkasjene før forsvarerne hadde fått tilgang på sakens dokumenter, og innholdet i dem var en gavepakke til et PST, som offisielt ikke kunne si så mye.

Rettslig tvil

Et par rettslige kjennelser har reist spørsmål om det utover rimelig tvil kan slås fast at de tre forberedte en terrorhandling på norsk jord. Det er neppe PST spesielt lykkelige over. Tross dette er det et sunnhetstegn at vi har dommere som er kritiske også overfor en institusjon som PST - og i en sak der landets statsminister har kastet sin autoritet inn i kampen om hvordan alvoret i saken skal forstås.

Men selv om det i løpet av ankebehandlingen av varetektsfengslingen er avdekket kritiske punkter, er likevel helhetsinntrykket at PST så definitivt har en solid sak. En rekke indisier peker i hvert fall i retning av tre menn på vei inn et tragisk uføre:

Innkjøp av et høyeksplosivt stoff. Passbilder av en ettersøkt britisk terrorist. Kontakten med en avslørt amerikansk terrorcelle. PST-informantens (én av de tre) sterke bekymringsmeldinger.

Hver for seg er dette neppe nok til å fengsle de tre, men tilsammen gir det et bilde av at her var noe uhyggelig på gang.

Vellykket operasjon

På et vis kan det sies at PST allerede kan oppsummere dette som vellykket operasjon.

For det helt sentrale for overvåkerne er jo å hindre terror på norsk jord. Og det har man gjort, selv om ingen kan vite med absolutt sikkerhet hvor langt de tre som nå sitter varetektsfengslet var villig til å gå. Kanskje vet de det ikke engang selv. Vi andre vet i alle fall at den ene av dem fikk så kalde føtter over det han hørte og så at han endte som PSTs informant.

Men de som lyttet nøye da Janne Kristiansen offentliggjorde saken kunne ikke unngå å merke seg at PST-sjefen sterkt understreket at arrestasjonene kom for tidlig. Det var lekkasjer fra T-banesaken i New York om at det fantes en norsk forbindelse, som bestemte tidspunktet - ikke PSTs selvstendige vurdering av om man hadde nok beviser til å gripe inn.

I klartekst betyr dette at saken sprakk for tidlig.

Intensjonen skal bevises

Det vakte enorm oppsikt da PST arresterte Arfan Bhatti, og siktet ham etter straffelovens nokså ferske terrorparagrafer. I løpet av nesten utallige rettsrunder smuldret dette lovgrunnlaget bort, og ble et solid rettslig nederlag for PST.

Denne nye saken er svært forskjellig fra Bhatti-saken, men PST kan få problemer med å få de tre dømt for en såkalt forberedelseshandling. Vanligvis står jo en tiltalt i retten fordi han er knyttet til en forbrytelse som rent faktisk har funnet sted. Med jevne mellomrom står det tiltalte i norske rettssaler som ikke kom så langt, men det kan sannsynliggjøres at de har forsøkt å gjennomføre en straffbar handling.

De tre som PST nå ønsker fortsatt varetektsfengslet har hverken gjennomført en forbrytelse eller forsøkt seg på det. De er siktet for å ha begynt den forberedende veien mot grov kriminalitet - med en religiøs-ideologisk overbygning.

Og slikt er mye vanskeligere å bevise enn det meste av det vi ellers opplever i retten. Det krever jo at man på sett og vis går inn i hodene på de tiltalte, og dømmer en intensjon. Og det krever at dommerne overhører den klassiske forsvarertvilen om at de tiltalte nok aldri ville gjort alvor av en forberedelse som uansett ikke var kommet særlig langt. I tillegg er det lovens utvetydige krav at det skal bevises at de tre har inngått et såkalt forbund for å gjennomføre terrorhandlingen.

Langt frem

PST står med andre ord overfor en krevende oppgave hvis etterforskningens konklusjon gir grunnlag for å tiltale de tre.

Men det er langt frem dit. Det retten i dag skal ta stilling til er om de tre fortsatt skal sitte varetektsfengslet mens saken etterforskes videre. PST kommer til å be om fire nye uker, og til støtte for dette kravet blir det lagt nye beviser på rettens bord.

For det er all grunn til å tro at PST har merket seg signalene om at det i denne saken finnes dommere som mener bevisgrunnlaget er i tynneste laget.

«Det er sunt at vi har dommere som er kritiske også i en sak som statsministeren har gitt et politisk godkjentstempel»