Høyt spill om makt

Det ligger årelang personlig og politisk bitterhet bak gårsdagens usedvanlig klare budskap fra Carl I. Hagen. Og nå er nok tydeligvis nok. For i Hagens verden er Kjell Magne Bondevik den viktigste hindring for et tett og formalisert samarbeid mellom Fremskrittspartiet og de tre regjeringspartiene. Nå må Bondevik bort, slik at kortene kan deles ut på ny.Dette er et høyt spill, selv til Carl I. Hagen å være. Også fordi hans nyorientering er en ren gavepakke til Jens Stoltenberg: Det skaper alvorlig usikkerhet om en ny Bondevik-regjerings parlamentariske plattform, og slik kan det bidra til at partiene til høyre for den politiske midtstreken taper høstens valg.

Carl I. Hagen er kanskje

ikke så lei seg for det. Hans langsiktige mål er å tegne et nytt politisk norgeskart der Fremskrittspartiet er en del av regjeringsmakten. Strategen Hagen ser at det sannsynligvis ikke vil være situasjonen dersom Bondevik-regjeringen fortsetter. Da er det fristende å ta et stort og dristig grep, og håpe at noe grunnleggende nytt vil utvikle seg i norsk politikk.Det grepet tok Carl I. Hagen i går. Men for å få det til, måtte han begå noe som nærmet seg et slags karakterdrap på statsministeren. I klartekst beskrev han Kjell Magne Bondevik som en politiker som hadde tapt sine politiske visjoner til fordel for et statsministerliv der representasjon er viktigere enn politikk.

Politisk strategi er ingen

eksakt vitenskap. Derfor er det umulig med sikkerhet å slå fast hva som blir den langsiktig konsekvensen av Carl I. Hagens nye taktiske veivalg:På kort sikt er det utenkelig at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre aksepterer å fjerne Kjell Magne Bondevik som statsminister mot å få Fremskrittspartiets støtte. Snarere vil det ferske utspillet styrke den mistro mange innenfor regjeringspartiene møter Hagen med.Igjen fremstår han som egenrådig og uberegnelig, og gårsdagens dramatiske erklæring oppleves som stikk i strid både med alle forsikringer om samarbeidsvilje, og mot Hagens selvpålagte forsikring om å snakke vel om hverandre.Det er i dag umulig å vite hvilken strategi Arbeidepartiet ser seg tjent med dersom det rød-grønne alternativet taper valget. Tross alt er det bare halvannet år siden partiet samarbeidet med Bondevik-regjeringen om statsbudsjettet for 2004.I de tre partiene som i dag utgjør Bondevik-regjeringen vil bitterheten vil være stor dersom Fremskrittspartiet jager dem ut av regjeringskontorene. Men Hagen vet bedre enn de fleste at politisk bitterhet fort erstattes av viljen til politisk makt. Det tok tross alt bare et drøyt år fra Høyre felte Sentrumsregjeringen til Bondevik ledet en ny regjering der Høyre var med.Carl I. Hagen har også tidligere vist seg frem som en langsiktig strateg. Hvis han nå lykkes med å fjerne Kjell Magne Bondevik fra norsk politikk, kan det i løpet av kommende periode åpne for en helt annen type samarbeid mellom Fr.p. og resten av de såkalte borgerlige partiene enn det vi i dag ser. Det vil ikke skje med Carl I Hagen som leder, men så har da også Hagen i lang tid vært meget opptatt av hva som vil skje etter at hans egen politiske tid er over.

Men det kan bli for mye

brutal taktikk av slikt. Det er riktignok ikke sikkert at det er så dristig av Carl I. Hagen å utfordre en upopulær statsminister i et parti som er halvert siden forrige valg. Men det er mulig å bli forsmart, også. Ikke minst fordi det er noe langt mer enn politisk dørslamring Hagen driver med denne gang.